tirsdag 29. november 2022

Mette Karlsvik: Surtsey

Øya Surtsey steg fram fra havet sør for den islandske øygruppa Vestmannaeyr fra 1963 til 1967. Mette Karlsvik lar dette skje i løpet av en eneste natt, jonsoknatten. De to ungdommene Soley og Vidar er på midtsommerfest på Heimaey, den største øya på Vestmannaeyr. og begge to kjenner seg litt utenfor. De finner en båt og seiler ut i den lyse sommernatten og blir vitne til det kolossale vulkanutbruddet der lava og aske spruter opp og danner nytt land, en ny verden. For akkurat slik virker det på meg, som om de to ungdommene ser verden bli skapt på ny.

Det er en farlig ferd, de klarer ikke å håndtere båten midt i askeskyen. De mangler vann og det blir vanskelig å puste, men midt i faren de står i er de mest av alt overveldet og overmannet av den fantastiske opplevelsen. 

Soley er hovedpersonen.  Hun vokste opp i Danmark med dansk mor og islandsk far. Moren tilhørte et kunstnermiljø som var åpen for alt som rørte seg og eksperimenterte med narkotika, og så ble hun avhengig av stoff og fikk et distansert forhold til sin datter. En stund etter at lillebroren Ægir ble født døde hun og faren bestemte seg for å flytte med barna tilbake til Island. Soley klarer seg godt på det nye stedet, hun er den flinkeste i klassen og har ambisjoner om å sudere. Samtidig føler hun seg utenfor i ungdomsmiljøet og er svært ensom.

Vidar er en gutt som virker kjekk og selvsikker på alle måter men har sine egne problemer. Møtet mellom Soley og Vidar er famlende og ubehjelpelig, men på en eller annen måte finner de en slags tone denne midtsommerkvelden som fører til den farefulle båtturen som kommer til å gi dem et minne for livet.

Surtsey er den tredje hovedpersonen i boka. Mette Karlsvik beskriver hvordan Surtsey utvikler seg fra en inferno til en fast masse, en landskapning der mikroorganismer blander seg med mineralene i asken, mose vokser fram, encellede dyr blir næring til andre arter, planter slår seg ned,  insekter og fugler.  Øya blir et bilde på hvordan livet oppsto på jorda.

Jeg synes dette var en helt nydelig bok og annerledes enn noe annet jeg har lest. Det dukker opp en del islandske ord og uttrykk, jeg synes dette passer i boka men jeg har registrert negative kommentarer hos noen anmeldere.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar