Johan Theorin: Beinrester

Jeg har lest alle Theorins tidligere kriminalromaner fra Öland og satte meg opp på venteliste så snart jeg hørte at han hadde skrevet en ny. Alle de andre har vært blant mine favoritter. Jeg liker når en kriminalroman beskriver et helt samfunn slik som disse bøkene gjør.

Også i denne boka er den gamle kapteinen Gerlof Davidsson sentral, men nå er han riktig gammel, bor på gamlehjem og beveger seg mest rundt med rullator. Grandniesen Tilda er politietterforsker og hun og Gerlof blir også her et radarpar i etterforskningen av av et dødsfall på en av Ölands øde strender. I de innledende kapitlene hører vi om noen andre mistenkelige dødsfall, det første helt tilbake til like før 2. verdenskrig. 

Ved siden av den døde på stranden finnes en slags gravhaug med en krans av roser oppå, og i denne graven ligger beinrester fra femtitallet. Finnes det en sammenheng mellom disse dødsfallene? Det viser seg at beinrestene stammer fra en person som Gerlof var i kontakt med i sin tid som kaptein, like før båten hans brant opp på sjøen. Dette trigger Gerlof til å drive på som amatørdeteltiv, selv om Tilda prøver å holde litt igjen. Det blir en riktig spennende oppklaring og forbryterjakt før vi har hele historien.

Det er artig å sammenligne Theorins bøker fra Öland med bøkene til Johanna Mo. De er svært forskjellige, og jeg synes også at Öland fremstår svært forskjellig, som om det var to forskjellige verdener. Theorin har mye stein, forblåste klipper, opprørt hav, mye maritimt. Johanna Mo har bølgende åkre, småbyer og flere mennesker. Jeg liker bøkene til begge forfatterne. 

Boka var riktig spennende, og Gerlof er som alltid et sjarmerende bekjennskap. Likevel har jeg noen innvendinger mot intrigen som jeg ikke fant helt troverdig på alle punkter. Jeg synes rett og slett at mordmotivene var litt for svake til at jeg kunne helt tro dem. Jeg må innrømme at jeg ikke synes denne var den sterkeste av Theorings Ölandsbøker, selv om den har blitt rost helt opp i skyene. 

Og nå venter jeg på den tredje av Johanna Mo's Ölandsbøker der jeg regner med vi får svaret på hva som skjedde med den draspssaken der faren hennes tilsto og ble dømt.