Tittelen kan jo ikke unngå å fascinere, i alle fall ble jeg fortapt når jeg så den. Den fikk meg til å tenke på Mumitrollets mamma på fyret. Dette er en perle av en bok med beskrivelser av 34 fyrtårn på de mest utilgjengelige og noen ganger ugjestmilde steder i verden. Flere av dem har mange menneskeliv på samvittigheten, hvis fyrtårn har samvittighet.
Fyrtårn har en svært interessant historie. Skipsfarten fikk et økende behov for navigasjonshjelp på vanskelige sjøstrekninger, og så kom teknologiutviklingen så langt at en kunne spre en kraftig lyskilde over lange strekninger ved hjelp av avansert optikk. Men lyskilden måtte passes og en måtte sikre at fyrlyktene blinket med riktig frekvens. Fyrene ble helt nødvendige for sjøfarten.
De fleste fyrtårnene i boka er bygd på 1800-tallet. Det å være fyrvokter var et yrke som krevde en viss utdanning, fyrvokteren skulle loggføre og rapportere i tillegg til å holde fyrlykten i god stand. Noen fyrvoktere bodde på fyret med familie, andre fyr ble bemannet av en eller flere enslige menn som kunne leve i fordragelighet eller som kunne være bitre fiender. Frankrike utplasserte i en periode krigsinvalide som fyrvoktere, kanskje så myndighetene det for seg at de ville like å være langt unna mulige krigshandlinger, men de to som var utplassert på La Vielle utenfor Bretagne søkte i årevis om omplassering helt til de nesten satte livet til.
Nesten alle fyrene i boka er fortsatt i drift, men samtlige er automatiserte. I dag finnes det så mange andre navigasjonsmuligheter at fyrene blir et ekstra hjelpemiddel for sjøfarten, og teknologien gjør det helt unødvendig å ha bemanning.
Boka er vakkert illustrert av forfatteren selv. Men jeg har vondt for å tro at han ikke er noe inspirert av Judith Schalansky's utmerkede "Atlas over fjerne øyer", og jeg finner dessverre ingen referanser til denne boka i forordet eller noen andre steder. Hun hadde fortjent å bli nevnt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar