Meri Valkama: Din, Margot

Dette er Meri Valkamas romandebut. En kjærlighetshistorie står i sentrum av romanen, mellom journalisten Markus Siltanen og barnehagelærer Luise Seidel i Øst-Berlin i 80-årene. Men romanens hovedperson er Vilja, Markus' datter. Når hun rydder opp i farens papirer etter hans død finner hun en bunke brev underskrevet Din, Margot.  Det er tydelig at faren har hatt en elskerinne, og det er noe ved brevene som minner Vilja om sine barndomsår i Berlin. Hun reiser derfor til Berlin for å finne denne mystiske Margot, eller i alle fall få vite litt mere.

Markus var korrespondent for en finsk sosialistisk avis. Han var glødende tilhenger av sosialismen og møtte det østtyske samfunnet med en entusiastisk og blind naivitet. Ektefellen Rosa delte hans begeistring, i alle fall de første årene. De hadde do barn, Mattias gikk på skolen og Vilja i barnehagen. Og det var Viljas barnehagelærer Luise som Markus innledet et forhold til.

Vilja finner etter hvert frem til at Margot var et dekknavn for nettopp Luise, men det er ingen som vet hvor hun ble av. De siste brevene var fra 1989, i tiden like før Berlinmurens fall.

Kjærlighetshistorien mellom Markhus og Luise er ikke så spesiell. Den kunne foregått hvor som helst, og Markus er egentlig en nokså typisk utro ektemann. Skylder på overtidsarbeid når han har sine kjærlighetsmøter, vil egentlig både ha i pose og i sekk, dvs. ha et vellykket familieliv + et romantisk kjærlighetsforhold. Jeg synes ikke kjærlighetsforholdet blir spesielt godt beskrevet, det dirrer liksom ikke mellom de to elskende og det hjelper ikke med den spesielle DDR-atmosfæren heller. Dette synes jeg er romanens største svakhet. Jeg synes også det er ubehagelig at Luise tydeligvis har sett seg som en mor for vesle Vilja - og at romanen ikke problematiserer dette mer enn den gjør.

Det boken gjør bra er at den gir oss et interessant blikk inn mot Øst-Tysklands historie. Det viser oss mennesker som ikke var opposisjonelle, som levde vanlige liv med de begrensningene det var i DDR både når det gjaldt materielle goder og ytringsfrihet. Av og til ser vi DDR gjennom Markus og Rosa sine briller og av og til de harde realiteter som at svært mange barn hadde lungesykdommer på grunn av bruken av brunkull som energikilde. 

Det er også fin å følge med Vilja når hun leter etter Luise Seidel og etter alt som kan bringe frem minner fra hennes barndom i ØstBerlin - minner som nesten er utvisket fra hukommelsen hennes. Hun gjenoppdager viktige hendelser i sin egen barndom, avdekker ubehageligheter om menneskers svik og finner til slutt kanskje noe av det hun leter etter.