Ann-Helen Laestadius: Stöld

Ann- Helen Laestadius er en samisk journalist og forfatter. Hun har skrevet mange bøker for ungdom og fikk den svenske Augustprisen for en av dem. "Stöld" er hennes første roman for voksne, den har også fått flere svenske priser og er oversatt til norsk. Jeg kjøpte den for et års tid siden på nettet på et svensk boksalg, tilsvarende det norske Mammutsalget ,og den har ligget i bokhyllen min siden.

Vi er i en svensk småby i Lappand der det bor en stor gruppe samiske reineiere. Elsa er ei lita jente som har fått seg en egen reinkalv. En vinterdag drar hun alene ut på en liten skitur og får se en mann stå bøyd over en reinkalv som han har drept. Det er hennes elskede kalv, han har skåret øret av den (for å skjule eierskapet) og når han oppdager Elsa gjør han et tegn som tydelig truer henne med døden hvis hun røper ham.

Denne grusomme hendelsen skal komme til å prege Elsas barndom og også hennes voksne liv. Det skal komme flere brutale nedslaktninger av rein tilhørende Elsas familie og andre opp gjennom romanens forløp, og reineierne sender tisammen et hundretalls anmeldelser. Det lokale politiet henlegger dem alle som en pga "manglende bevis" men når det blir samlet inn bevis og levert inn blir det likevel ikke prioritert å starte etterforskning. Disse angrepene på reindriften har noe mafioso'sk over seg og har også anstrøk av hatkriminalitet. Dette blir et viktig tema i boka.

Det er mye bra i den første delen av boka der vi følger Elsa i barndommen. Hun  kommer til å oppleve en annen tragedie som også vil følge henne gjennom livet. Det er godt skrevet, men jeg har en følelse av at romanen er farlig nær en slags politisk program-roman og jeg mister litt interessen.

Men jeg leser videre, og nå er Elsa blitt voksen. Etter å ha reist bort for å ta utdanning har hun vendt hjem. Hun deltar i reindriften ved siden av å ta deltidsarbeid på en skole. Kampen mot hatkriminalitetet og politiet unnfallenhet står sentralt, men det som jeg synes gjør boka interessant er det innblikket den gir oss av livet til reindriftssamene. Vi er med dem i deres dagligliv, merker utfordringer med klimaendringer, problemene med å leve mellom den svenske og den samiske kulturen.  Forfatteren har skapt noen svært troverdige personer som det er givende å følge. Bl.a. synes jeg godt om scenene med Elsas gamle farmor som må på sykehjem fordi hun er blitt en stor fare for seg selv. Denne sterkt religiøse gamle damen som har vært som en klippe for dem alle!

Jeg synes boka blir mer og mer interessant jo mer jeg leser og opplever ikke lenger boka som en samepolitisk programroman. Den er rett og slett spennende og den er også nydelig fortalt med gode og dype personskildringer. På slutten er det en svært dramatisk episode med islett av magisk realisme, og det kler absolutt boka.

Og så har jeg samtidig fått med meg lærerike fakta om konflikten mellom den samiske og den ikke-samiske befolkingen i Lappland og om politiet og storsamfunnets likegyldighet overfor kriminelle angrep på reindriftssamene.