På norsk heter denne romanen "Overtredelser". Jeg synes det er en god og treffende tittel. Dette er Louise Kennedys første roman og den har vunnet flere priser. Det kan jeg godt forstå.
Vi er i Nord Irland, Belfast på 1970-tallet. Cushla er en ung kvinne i en katolsk familie. Hun er folkeskolelærer og hjelper også sin eldre bror Eamonn i puben hans når det trengs. Faren er død og moren Gina er alkoholiker. To hendelser som inntreffer nesten samtidig skal få stor innvirkning på livet til Cushla.
Faren til en av elevene hennes blir funnet nesten ihjelslått. Cushla kommer til å strekke seg langt for å hjelpe Davy og familien hans. Det dukker opp en mann i 50-årene på pub'en som viser henne høflig oppmerksomhet. Det er Michael Agnew, en forsvarsadvokat med protestantisk bakgrunn. Dette blir starten på et kjærlighetsforhold som de begge må holde skjult. Michael er gift. I begynnelsen inviterer han henne med til en vennegruppe som har lyst til å lære gælisk, noe Cushla behersker. Men det ligger likevel i kortene hennes/deres at dette er et påskudd til å møtes.
Kjærlighetsforholdet mellom Michael utvikler seg. De reiser til Dublin sammen, hun får nøkler til en leilighet han har sentralt i Belfast. Samtidig herjer volden overalt. Cushla elsker jobben sin som lærer og hun prøver å stå opp mot presten Bradley som har tilsyn med skolen og som preker hatets evangelium. Kollegaen Gerry er hennes gode venn og medsammensvorne.
Når jeg leser tenker jeg at denne historien kan ikke gå bra, og det gjør det da heller ikke. Vi er tross alt i Nord Irland. Akkurat hvilken av de mange mulige triste hendelsene som inntreffer skal jeg ikke gå innpå her men de rir ikke lykkelige inn i solnedgangen.
Boka traff meg rett i hjertet. Louise Kennedy skriver historien nokså rett frem i kronologisk orden og i tredje person. Men hun går så inn i Cushlas virkelighet, hennes hverdagsliv, hennes dragning mot den eldre Michael, hennes ømhet og samtidig forakt for den alkoholiserte Gina at jeg føler nesten at det er Cushla selv som forteller historien og at hun er en levende person..
Det er mange bilder av Belfast, av utbombede terrormål, av falleferdige sosialboliger, av publiv og av mennesker som lever sine liv i dette samfunnet, på denne tida. Og så står Cushla ikke frem som noe offer men tvertimot som en levende kvinne uten skam over sine erotiske følelser. Nettopp dette synes jeg er en svært sterk side av denne romanen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar