Denne romanen handler om en familie som man godt kan si er i oppløsning og den forteller om tre dager, 5. april i 2019, 202 og 2021. Ekteparet Dan og Isobel har barna Nathan og Violet. Isobels bror Robbie bor i loftsleiligheten deres. Chess (lærer) har babyen Odin med Dans bror Garth, men de lever ikke sammen.
Robbie er svært sentral i historien. Han er en elskelig onkel til alle barna, han står sin søster svært nært og Dan er nesten forelsket i ham. Og han er homofil. Det er mange skeive i bøkene til Cunningham uten at det egentlig er en hovedsak i hans forfatterskap. De skeive bare befolker bøkene hans.
Der skranter i ekteskapet mellom Isobel og Dan. Og forholdet til barna deres er heller ikke helt bra. Robbie må flytte ut fordi Nathan trenger rommet. Robbie er på jakt etter en endring i livet sitt.
I neste bolk er vi i 2020. Det er Covid overalt. Chess driver nettundervisning mens babyen Odin sover. Dan får ikke spilt noe særlig for publikum. Isobel og Dan og barna må holde seg inne i leiligheten. Violet tror smitten vil komme inn gjennom åpne vinduer. Hun ser også mye som ingen andre ser. Tenåringen Nathan henger med noen kompiser selv om han egentlig ikke skal være ute. Robbie har strandet på Island og bor i en hytte langt fra folk. Garth vil ha mer kontakt med både Chess og Odin
I siste bolk er vi i 2021. Smittevernstiltakene er mindre strenge. Isobel har flyttet til en hytte på landsbygda. Robbie ble funnet død av Covid i hytta på Island. Det skal arrangeres spredning av asken etter Robbie i nærheten av Isobels hytte. Storfamilien samles om dette. Hvor går veien videre? Mot oppløsning? Kan vennskap erstatte ekteskap?
Boka var egentlig litt tung å lese. Det var vanskelig å se hvilken vei forfatteren ville gå. Men når vi var i gang med Covidåret begynte det å få mer mening for meg, og nå når jeg er ferdig synes jeg egentlig svært godt om boka. Den omhandler bl.a. kjærlighet på svært mange plan - søskenkjærlighet, erotisk kjærlighet, morskjærlighet (litt farskjærlighet og) og familiekjærlighet.
Cummingham er på sitt beste når han skildrer relasjoner mellom mennesker - små, bagatellmessige detaljer, fine dialoger, intrikate observasjoner - og som regel ligger det noe bak, noe som ikke blir gjort altfor tydelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar