Tore Renberg skriver ikke den samme boka to ganger, det skal være sikkert. "Lungeflyteprøven" var stort anlagt, der beveget vi oss rundt i Tysklands renessanselandskap med bønder, tjenestefolk. maktsyke geistlige, ordrike jurister og bødler. Her foregår går det meste i hodet på en lett nevrotisk pensjonert lærer i en fiktiv norsk vestlandsbygd.
Jon Magne Moi er på skitur med sin kjære kone Aase Astrid og oppdager den kalde kroppen til vidunderbarnet Ellen Sofie Bestandig som ligger med hodet ned i snøen. Ambulanse blir tilkalt, det viser seg at jenta likevel ikke er død, bare nesten og hun blir liggende i koma i det meste av fortellingen.
Jon Magne har nettopp sendt til trykkeriet den siste årboken til historielaget som han er leder for. Aase Astrid reiser på venninnetur til København. Det blir nok av tid til å gruble på det som har hendt. Og når han grubler er er Jon Magne i sitt ess. Et av hans stadig tilbakevendende tema er historien om den blinde lord Cumberland som holdt til i en staselig bygning i området før krigen, de såkalte lordeslottet. Nå er bygningen for lengst forlatt og forfalt.
Jon Magne har mange tanker om Ellen Sofie og voldshandlinga som noen har begått mot henne. Jenta er vakker og intelligent og har vært bygdas store stolthet med musikken sin som bl.a. dreier seg om "Girl Power" eller "jentekraft" som han foretrekker å kalle det. Men jentekraften har også rettet seg mot andre jenter - det er tre jenter som Jon Magne kjenner godt til som har vært utsatt for mobbing og sjikane fra vidunderbarnet. Kan dette være noe som har fremprovosert drapsforsøket? Han kjenner på engasjementet og bekymringen en far kan føle for sin datter hvis hun ikke har det bra fra sin egen datter Margrete som har sine problemer.
Jon Magne starter en slags etterforskning, oppsøker de angjeldende fedrene og fritter dem ut, sitter på den vante kroken sin på kafeen og tenker sitt. Og folk tenker sitt om ham, det er ikke fritt for at han kan gå for langt, det er noe manisk over interessen hans for denne saken som for mye annet han har holdt på med i livet sitt.
I løpet av boka blir jeg mindre og mindre opptatt av hva som har skjedd med Ellen Sofie og mer og mer interessert i Jon Magne, hva slags liv han egentlig lever, hvor er hans plass i samfunnet med all kunnskapen hans og hans altoppslukende interesse for enkeltsaker. Han får jo med seg mye om sine medmennesker, han ser mye som kanskje ikke alle ser. Men er det plass for ham, kan omgivelsene hans tolerere ham, hvordan kan vi leve med med mennesker med hans nokså sære sider midt i blant oss?
Jeg kan godt like fortellingstilen til Jon Magne og hans intense bruk av fotnoter, hele tiden. Fotnotene blir et slags uttrykk for alle de sidesprangene og alt det rare som han er opptatt av på sin lett maniske måte. Og så griper jeg meg i å av og til bli inspirert av Jon Magne til å stille eksistensielle spørsmål både om livet i sin alminnelighet og om mitt eget liv, hva som er godt og storslått rundt meg, hva er egentlig meningen med alt?
Når boka er ferdig er det mye som henger igjen i luften, ikke minst om hvordan det skal gå med Jon Magne og med Ellen Sofie. Men voldshandlingen får vi forklaring på og den passer godt inn i handlingen.
Romanen kan ikke måle seg med Lungeflyteprøven, men hvorfor skal vi måle den mot den? Jeg synes den finner seg godt til rette i Tore Renbergs forfatterskap.
