Jeg var litt spent på denne boka. Jeg var veldig begeistret for "Kniven i ilden", den elsket jeg og den fikk priser og topp anmeldelser. Denne boka har også fått gode omtaler, men litt mer lunkne.
Vi følger Arvola's tippoldemor Brita Cajsa fra hun slipper ut av fengselet i Vadsø. Hennes elskede Mikko Aksa sitter fortsatt inne for utukt og ekteskapsbrudd. Brita Cajsa fikk ikke fengselsdom, bare bot men uten penger måtte hun sone likevel.
Etter en strabasiøs tur får den høygravide Brita Cajsa får bo hos "tante" Elsi i Pykeijä/Bygøynes. Hun lengter etter en fremtid med Mikko, men vil han fortsatt ha henne eller vil han dra han tilbake til Greta Lisa og gården? Mikko kommer og vil leve videre med henne. Hun føder hun datteren Britha Maria som blir kalt Marja.
Mikko har tatt ut en tomt til dem for sette opp et tømmerhus på Vestersand, men først må det tjenes penger til tømmervirke og da er det fiske som gjelder. Mikko, Brita, hennes yngste sønn Heikki og Marja reiser mellom Bygøynes, Vestersand og Neiden. Venner har de mange steder selv om Greta Lisa sprer mye hat og sladder om Brita. Men Brita har også mange venner og vinner mye respekt for sin medisinske kunnskap og evne til å stille blod. Det vondeste er at eldste sønnen Akseli tar avstand fra morens når hun velger et liv med Mikko.
Britas bror Pehr drar til Amerika med sin store familie. De reiser med en av de to utvandrerbåtene som dro ut fra Tromsø på den tiden. En stor del av passasjerene (ca 40%)hadde visstnok finske/kvenske etternavn. Dette er en svært lite kjent del av den norske utvandrerhistorien. Vi hører også om Sven Foyn som prøver ut forskjellige metoder til å fange større hvaler. Vi som lever i ettertiden vet at han lyktes, i boka blir han møtt med både glødende interesse og sterk skepsis.
Vil Brita og Mikko få en fredelig fremtid sammen? Mye av spenningen i boka er knyttet opp mot dette. Mye kan skje både til lands og til vanns og jeg kan jo ikke røpe hvordan det går!
Det tok litt tid før jeg kom riktig inn i boka, i begynnelsen skjønte jeg ikke helt retningen den tok. Men etter hvert fikk jeg den helt under huden og likte meg svært så godt i Brita Cajsas selskap der hun forteller oss om dagligdagse gjøremål, livet i de kvenske finnmarksbygdene, lengselen etter en fast bopel og om sin store og glødende kjærlighet. Arvola dikter henne frem for oss, på godt og ondt. Det er ikke å komme forbi at hennes livsvalg går ut over andre mennesker, samtidig har hun et åpent hjerte for ethvert menneske rundt henne som kommer til skade og går inn i healerrollen med kropp og sjel.
I etterordet knytter Arvola historien opp mot en del historiske hendelser både mht. Brita og hennes nærmeste og til noen av personene i boka. Det gir romanen en viss troverdighet, men jeg leser boka som først og fremst som skjønnlitteratur, ikke som en sann familiesaga.
Jeg setter "Kniven i ilden" kanskje litt høyere, men synes denne kommer godt opp.
Det er fint at Arvola lar finske og kvenske ord å uttrykk få en plass i språket og det er en ordliste bak. Jeg skulle bare ønske at denne var større, og gjerne alfabetisk så jeg kunne slå opp ALLE ord og uttrykk.
I etterordet viser hun til et verk av norske Idar Kristiansen om kvenenes liv Det ble nominert til Nordisk råds litteraturpris på 80-tallet. Det må jeg ta en titt på! Biblioteket har det ennå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar