Jeg likte godt den første boka jeg leste av forfatteren så jeg prøvde meg på denne, den første av bøkene hans fra Yorkshire med DCI Oldroy i ledelsen av etterforskningen. Dette er hva jeg vil kalle en klassiske kriminalroman fra den engelske landsbygda der naturen og livet i de små landsbyene spiller hovedrollen. Sentralt i denne boka er de underjordiske hulene som det tydeligvis er mange av i Yorkshire. På en guidet vandring snubler nærmest en av guidene over liket til Dave Atkins. Han kan umulig ha blitt drept på stedet, for han er ikke kledd for hulevandring. Kroppen ligger så langt inne i hulesystemet at det er urealistisk at noen kan ha båret eller trukket han inn der. Med andre ord en umulig forbrytelse.
Derimot mangler det ikke mistenkte, Dave Atkins hadde utallige fiender. Ektemennene til kvinnene han bedåret. forsmådde kvinner, folk han hadde lokket med på mislykkede økonomiske prosjekt, folk han hadde lånt penger av og aldri tilbakebetalt. Folk han hadde presset for penger. Likevel - det viser seg å bli svært vanskelig å knytte noen av de mistenkte opp mot muligheten for å begå forbrytelsen,
DCI Oldroy har en vag ide om hvordan forbrytelsen kan ha vært utført men det er først når han begynner å lete langt bakover i historien han finner nøkkelen til løsning av gåten.
Boka er full av sitater fra en lokal poet fra 1800-tallet, Joseph Haverthwaite. Jeg har prøvd å finne ut om dette er en oppdiktet person, det er ting som tyder på at det faktisk var en poet fra Yorkshire med det navnet, men ikke så tydelig at jeg er sikker.
Litt romantikk er det også i boka. DS Andrew Carter er bygutt og nylig overført fra London og får interesse for sin kollega Stephanie, det skal vise seg å ikke være helt rett frem. Men politifolkenes privatliv blir ikke noe dominerende tema i disse bøkene og det setter jeg pris på.
Det jeg liker ved boka er de interessante omgivelsene, mange mulige sidespor og en passe komplisert og troverdig intrige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar