Evie Wyld: The Echoes

Jeg synes Evie Wyld er en svært spennende forfatter. Hun er oppvokst i Australia men bor i England. Dette er hennes fjerde roman og i likhet med hennes to første romaner foregår mye av boka i Australia.

The Echoes er navnet på et lite, nokså fattigslig landlig område i Vestaustralia der bokas hovedperson Hannah vokste opp. Men mye av boka dreier seg også om ekko på flere plan, mellom fortid og nåtid for eksempel. 

Bokas handling er på flere plan og kapitlene er inndelt i "After", "Before" og "Then" (og noen enkeltstående andre).  I "After " er det Max som snakker, Max som spøkelse. For Max er død. Han holder seg til leiligheten i London som han delte med sin elskede Hannah. Han observerer henne, husker det meste men ikke omstendighetene rundt sin død.

I "Before" forteller Hannah fra tiden like før Max døde. Hun elsker nok Max men har sine egne "spøkelser". Hun snakker aldri om sin oppvekst og har ingen kontakt med sin familie annet at hun leser brev som moren sender noen få av. Hun skader seg selv og har ettervirkninger etter en abort som Max ikke visste om. En av hennes "hemmelige" eiendeler er et svart/hvitt-foto av hennes bestemor som liten jente utenfor et hus i nærheten av der Hannah bor nå.

I "Then" følger vi Hannah sin ungdomstid i The Echoes. Foreldrene holder geiter, søsteren Rachel er noen få år eldre enn henne. Så er det morens bror Tone (Anthony) som bor i en campingvogn og er en svært sammensatt person, svært knyttet til søsteren og barna hennes, brutal, skadet fra barndommen og svært opptatt av uretten som ble begått mot urbefolkningen i det området de bor.

Gjennom  vekslingen mellom disse kapitlene er vi på sporet av flere gåter - hvordan døde Max? Hva var det som skjedde i Hannah's familie som gjorde at hun reise til London og nærmest brøt kontakten med  dem? Og hva er det med den vesle jenta på bildet - hvorfor havnet hun i Australia? Og hva er historien bak skolehuset der onkel Tone slår seg ned noen år med Melissa?

Denne fortellermåten er nesten en slags varemerke for Evie Wyld sine bøker. Fortiden og nåtiden utvikler seg gjennom boka og går hånd i hånd. Vi får en slags svar på alle spørsmålene, men mange dører er fortsatt åpne og det lurer andre fortellinger bakenfor. Jeg synes det er genialt gjort. Det eneste jeg har å innvende er at jeg skulle gjerne ha gått mer inn i disse sidefortellingene. Men det hadde kanskje blitt feil? Det var i alle fall en bok jeg skulle gjerne vært i lengre.

Det er mye dystert, men også artige øyeblikk. Kjærligheten mellom Max og Hannah er slett ikke perfekt men inneholder mye varme og toleranse. Avslutning på boka inneholder elementer av forsoning og trygghet. 

Jeg ser frem til Evie Wylds neste roman. Jeg håper denne blir oversatt til norsk, slik som "All the birds, singing" (Alle fuglene synger) og Bass Rock.