Arvolas tredje og siste roman om sin tipptippoldemor Brita Caisa var ledig for hurtiglån på biblioteket og det var ikke noe problem å lese den på en uke!
Den vakre Brita Caisa og hennes elskede Mikko nærmest rømte fra Neiden i forrige bok. Deres kjærlighetsforhold er forbudt og blir betraktet som hor, og det hjalp ikke dem at Mikkos ektefelle nå har akseptert skilsmisse.
Ferden går til Finland, til villmarken ved innsjøen Iijärvi, ikke så langt fra Enare. De slår seg ned i en gamme med de to døtrene sine. De har med mat og utstyr, et reinsdyr. Mikko har fått felt en masse tømmer som han kan selge. De klarer seg godt i utmarken, holder varmen, tørker og salter fisk som det er nok av, finner molter og litt småvilt blir det også. Noe kan spises og så kan skinnene selges. Mikko er uvant med villmarkslivet, han er ingen dyktig jeger og er lite flink til å sette snarer, noe som Brita Caisa behersker fullt ut. Dette blir et konfliktområde men ikke nok til å ta fra dem deres stormende kjærlighet. Og de elsker også å være fri fra øvrighet og fordømmelse.
Et annet vanskelig tema er at Mikko ofte oppsøker Ison Antin Anna, en kvinne med overnaturlige evner, for å få trøst og støtte. Er han tiltrukket av henne? Er hun en rival?
Men de kunne nok ha levd slik i mange år hvis ikke naturen slo seg helt vrang. Det blir et år med konstant regn. Viltet forsvinner, det kommer ingen molter, potetene råtner i jorda. Sulten setter inn, og den skal vare i flere år. Det blir dette alt kommer til å dreie seg om. De gjør alt de kan for å finne noe å spise - lager barkebrød, spiser all slags vekster, all slags smådyr, koker skinnbiter og hår. Sulten svekker dem inn til beinet. Og hva slags valg har de? Gå tilbake til Varanger der de vet at de vil bli straffet med fengsel og ikke kan leve sammen eller gå til grunne i villmarken?
Boka er bygd opp av korte kapitler skrevet med Arvolas nydelige språk. Hele historien blir fortalt gjennom Brita Caisa og vi kjenner hennes styrke og hennes uslitelige kjærlighet til Mikko - men også hennes svake sider. For selv om hun elsker sine døtre over alt er hennes samliv med Mikko viktigere for henne enn at familien skal overleve.
Denne boka går nærmere innpå samlivet mellom de to elskende enn det samfunnet de lever i, og jeg synes Arvola gjør en glimrende beskrivelse av de to sterke personlighetene og hvordan de påvirker hverandre både på godt og på ondt. Det er samtidig en inngående skildring av hvordan livet i villmarken kunne arte seg, både i gode og i dårlige tider og hvor avhengig en slik levemåte er av naturens luner.
Jeg syntes det var interessant i den første boka ("Kniven i ilden") hvordan finske Brita Caisa dro til Finnmark for å finne det som må ha fortegnet seg for henne som "det gode livet". Småbruk med kyr og sauer, poteter og litt grønnsaker og fisket i Varangerfjorden som kunne gjøre noen søkkrik på en sesong og i alle fall sikre utkomme for mange mennesker. Og så i denne boka det motsatte - hun holder på å gå til grunne i ødemarken.
Boka har fått bra, men ikke strålende anmeldelser, jeg vil gjerne snakke den opp, jeg synes den er en svært god roman og en stor leseropplevelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar