Artie Dam er lektor i historie på en videregående skole i en by i Massachusetts. Han er gift med psykologen Evie og de har sønnen Rob som gjennomgikk en tragedie for noen år siden, noe som kom til å prege hele familien.
Artie er en svært dyktig lærer, godt likt av elevene og kollegene sine, ingen har noe vondt å si om ham. Han og Evie har hatt tretti år sammen og har et stabilt om ikke hjertelig forhold. Men Artie har mistet lysten på å leve, han er hjemsøkt av selvmordstanker som han holder godt skjult for omverdenen. Inntil han faktisk kommer i en livstruende situasjon når han faller i sjøen fra sin lille seilbåt. Han overlever og selvmordstankene forsvinner men han føler fortsatt på en stor ensomhet. Og dette er hovedtema for boka - hvor mange tanker og ideer vi holder for oss selv i stedet for å dele dem med andre. Ikke at Strout misjonerer for full åpenhet i alle spørsmål til enhver tid, hun utforsker bare dette temaet.
Så skjer det to viktige ting i Arties liv - det ene er presidentvalget i 2024 som er et bakteppe for hele boka. Artie opplever det som om hele landet driver mot et selvmord. Det andre gjelder sønnen Rob som forteller ham en vanskelig hemmelighet han har holdt inne med i mange år.
Dette er en svært mørk bok, nokså forskjellig fra de andre jeg har lest av Elizabeth Strout. Artie får kjennskap til flere hemmeligheter og opplever at de kanskje gir ham litt mer kunnskap men distanserer ham mere fra folk som han tidligere hadde god kontakt med. Hans samliv med Evie blir ikke åpnere eller hjerteligere, snarere tvert om. Innstramningene i samfunnet øker på, ikke minst i skolen med katastrofale følger for enkelte.
Det finnes noen lyspunkter også, kanskje spesielt forholdet mellom Artie og Rob. Artie opplever også at han får betydning for enkelte av elevene hans, slik han selv en gang ble inspirert av en lærer til å ta høyere utdannelse.
Boka gjorde meg litt trist både på vegne av Artie og på vegne av hele USA og mere til. Den har nok dybde til at jeg tenkte over enkelte aspekter over mitt eget liv. Jeg synes det er Elizabeth Strouts beste hittil!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar