Hva handler denne boka egentlig om? Kasper har vært gift med samboer med Inger i mange år. De har et godt liv sammen, elsker hverandre, har to barn, jobber skift begge to og får livet til å gå rundt. Men Kasper er blitt forelsket i Signe, en felles bekjent. Han er åpen overfor Inger om det og hun er romslig og tolerant og kan tåle et lite sidesprang. Men det blir for mye og for langvarig for Inger.
Mot slutten av boka møter vi Kaspar i syttiårene, alene og nokså ensom. Han har vært i begravelsen til Signe, det ble likevel ikke de to, og jar svært lite kontakt med Inger. Boka inneholder også en del tanker og samtaler om å skrive, ja, om å skrive nettopp denne boka, hvilken form han skal velge, hvordan han skal starte, lanskje nettopp med historien om rådyret.
Jeg synes ikke dette er den beste boka jeg har lest av Petterson, heller ikke den dårligste. Han skriver om en som velger å ikke holde på det gode han har, men i stedet velger en drøm. Jeg synes han problematiserer litt for lite konsekvensene hans valg har på andre - det blir for selvsentrert for meg. Men det er også mye godt i boka, den er full av gode beskrivelser av bussreisene hjem på kvelden, av å klappe et døende rådyr, av å lese for barna, av det vakre i kjærlighetsakten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar