John Williams: Butcher's Crossing

Jeg fikk Stoner av John Williams til jul i fjor.  Den likte jeg godt, og da jeg hørte omtalen av Butcher's Crossing i "Bok i P2", ble jeg interessert i å prøve meg på den.

Mens Stoner handlet fra amerikansk universitets/akademikermiljø beskriver Butcher's Crossing bøffeljakt i det ville vesten. Jeg har alltid hatt en viss fascinasjon, mest for filmer men også litt for bøker fra denne perioden, helt siden vi så "Ondt blod i vesten" og "For en neve dollars" som tenåringer. Dvs. bøker - jeg har vel ikke lest så mange virkelig seriøse bøker om den ville vesten.  Dette er en seriøs bok.

Butcher's Crossing handler om den unge Harvard-studenten William Andrews som kommer til det lille handelssenteret Butcher's Crossing. Han har noen penger og prøver å få satt ut et lite jaktlag som skal jakte på bøffel - bøffelskinn er på den tiden en stor handelsvare.  Det er ikke først og fremst den store gevinsten Will er ute etter, men like mye møtet med villmarken.

Han treffer den erfarne jegeren og eventyreren Miller og den enarmede, drikkfeldige og bibellesende kameraten hans Charley Hoge. Sammen med Fred Schneider som skal stå for flåing av dyrene legger de ut på en tur langt inn i Colorado. Målet er en dal der Miller en del år tidligere kom over en svær bøffelflokk. Mennene sitter på hesteryggen og har med seg et oksespann og en vogn som skinnene skal fraktes tilbake på.

Miller er den store jegeren og den som driver turen fremover, det er han som vet hvor de skal og det er også hele tiden han som prøver å få de andre til å yte litt ekstra, han har råd for alt og uten ham hadde ikke turen vært mulig.  Hans motstykke er Schneider som er skeptisk til alt, vil holde igjen, ikke reise så langt, ikke så fort osv.  Charley passer oksene og lager mat og passer ellers sine egne saker når han bare får en passelig dose whisky.

De finner dalen etter endel vanskeligheter, og det er tusenvis av bøfler der.  Så starter "jakten" eller vi kan heller si slaktingen.  Det er neste tema i boka - hvordan bøffeljakten etterhvert forandrer seg til det et slags bøffel-Holocoast.  Bøflene blir drept, flådd, skinnene stablet, kjøttet  ligger igjen og råtner sammen med de hvite beina.  De har fått mer enn de kan klare å frakte hjem på oksekjerren.  Men Miller har ikke tenkt å gi seg med det.  Det er i denne delen av boka en får se andre sider av Miller - hans meningsløse masseslakting går over i en slags sykelig fanatisk totsalutryddelse. Nå får en litt mer sympati for Schneider som prøver å få igjennom at de skal reise tilbake med det de har.

Så skjer det en ny vending i boka, de møter nye vanskeligheter.  Igjen tar Miller lederrollen og bruker sine erfaringer fra andre ekspedisjoner til å holde dem i live.

Jeg tror ikke jeg røper for mye når jeg sier at de kommer tilbake til Butcher's Crossing. Will Andrews er forandret, han har fått endel erfaringer men har også mistet noe av seg selv i møte med villmarken. Handelsstedet er forandret, og Will må ta noen valg.  I tråd med gammel Westerntradisjon beskriver de siste sidene hvordan han rider ensom inn i solnedgangen.......(ikke helt, men nesten).

I dag vet vi jo hvordan det gikk med den amerikanske bøffelen, og det er underlig hvordan denne jaktturen likevel blir så fascinerende.  Drepe tusenvis av dyr  bare for skinnet - dette står i grell motsetning til hvordan indianerne levde side om side med bøffelen og var avhengig av at bestanden ble opprettholdt. Men jeg griper likevel meg selv i å håpe at de skal klare seg - at de skal komme seg gjennom alle vanskelighetene, at de skal komme frem til dalen, finne bøflene, gjøre det de er kommet for.  Miller blir en "helt" ikke bare for Will, men også for meg - helt til nedslaktningern tar overhånd.

Dette kan nok ha sammenheng med måten John Williams skriver på.  Boken er ikke lagt i munnen på Will Andrews, men er det meste er likevel skrevet utfra hans ståsted.  På den måten kjenner vi hvordan villmarken virker inn på ham, vi ikke bare kjenner på den selv, men på hvordan han blir påvirket av den.

Det samme gjelder forholdet mellom hovedpersonene.  Konflikten mellom Miller og Schneider er godt beskrevet og står på egne bein, men det er igjen Will's møte med konfliktene som er mest interessant.  Will kan ha forståelse for Schneiders argumenter, men det blir Miller som han ser opp til som en slags rollemodell. Dette til og med når Millers fanatisme tar overhånd.  Men når det går mot slutten merker vi likevel at Will har tatt et steg lenger og vi møter hans egne betraktninger over det de har vært igjennom.

Jeg har lest Butcher's Crossing som ebok over ganske lang tid og ble ferdig med den på reisen vår til Spania. Jeg leste den på Kindle, den gir godt lys så jeg kan lese på dårlig opplyste B&B-rom eller hvor det nå er. Dette var en bok der jeg ikke behøvde å bla frem og tilbake, og da går det greit med ebok synes jeg.  Men jeg er begynt å savne den allerede.......