Der fire veier møtes er en slektsroman som blir fortalt gjennom fire personer. Den utspiller seg i en liten bygd i Nord-Finland. Dit kommer den unge jordmora Maria og hun skiller seg ut med sin selvstendighet og sitt pågangsmot. Hun får datteren Lahja uten å være gift, og vi følger Lahja videre med sin mann Onni og svigerdatteren Kaarina.
Jeg tenker på to andre bøker der en jordmor står sentralt. I "Jordmora" av Katja Kettu er "Villøye" jordmor i Nord-Finland under krigen. Kerstin Ekmans trilogi "Vargskinnet" starter med distriktsjordmora Hillevi som får en post i en avsidesliggende bygd i Jämtland nær norskegrensen i 1916. Dette er nokså forskjellige bøker, men det er noen klare likhetstrekk når det gjelder bruk av jordmorfiguren som en sterk, selvstendig kvinneskikkelse, en person som ingen helt tør å utfordre og som ofte står alene i samfunnet.
Det som gjør denne boken spesiell er måten den blir fortalt på. Boken er delt i fire hovedavsnitt om hver av de fire personene. Innenfor hvert avsnitt får vi kapitler i kronologisk orden som forteller om enkeltstående episoder. Det kan gå flere år, noen ganger mange år mellom to kapitler så det er på ingen måte noen glidende overgang mellom kapitlene. Dette kan i begynnelsen virke noe fragmentarisk, men etterhvert bygges romanen opp til en helhet. Noen ganger får vi presentert en opplevelse fra forskjellige sider ved at en annen person tar opp tråden. Det blir på en måte som et litterært puslespill, og romanen er ikke helt på plass før siste kapittel.
Jordmora Maria står støtt gjennom hele sitt liv, datteren Lahja er mer ustødig og etterhvert vikler flere av personene seg inn i et nettverk av fortielser og løgner som drar dem under. Det gjør inntrykk og er svært godt fortalt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar