Ja, så kom denne boken i hendene mine fra 1-ukes utlånshyllen på Stavanger bibliotek. Da måtte jeg jo lese den ut på noen dager - det var ikke noe problem. Den lille boken var rett og slett en rystende leseropplevelse.
Tore Renbergs jeg-person er Jørgen, en miljøterapeut som lever i et godt ekteskap med Vibeke og deres to sønner. En dag flytter det en ny familie inn i nabohuset. Mannen, Steinar, er en likendes kar, en overdådig personlighet som setter sitt preg på enhver forsamling eller ethvert selskap. Men det er noe spesielt med ham som Jørgen ikke helt får tak i.
Vi følger Jørgen videre og opplever hans ubehag etterhvert som han opplever flere episoder med Steinar og familien hans. Noe merkelig skjer når Steinar blir med ham på fotballtur til London. Det virker som om Steinar skjuler et eller annet, men vi vet ikke hva det er. Kan det være noe med familievold? Incest? nazisympatier? Kan han være ute etter Vibeke? Og hvorfor er kona hans så tilbakeholden?
Jeg føler nesten på kroppen uhyggen når Jørgen og Vibeke er urolige for sønnen Eyolf som har blitt med familien til Steinar på hyttetur og Jørgen gjør en oppdagelse som bekrefter at det virkelig er noe som ikke er helt i orden med Steinar.
Boken vokser til et klimaks - og så får vi vite hva det er med Steinar. I resten av boken får vi høre historien fra Steinar sin side gjennom dagboken hans. Noen anmeldere har kritiserte dette fortellergrepet. Jeg er enig i at tempoet i boken reduseres her, men i stedet vokser det frem en sorg som jeg synes er like viktig for boken som ubehaget i den første delen.
Hvorfor gjør denne boken et sånt inntrykk på meg? En av grunnene er at Tore Renberg har åpen og inkluderende fortellerstil. Han inviterer oss helt inn i Jørgen sitt sinn, vi deler alle Jørgens tanker og kjenner på det samme ubehaget som han gjør. Samtidig skriver Tore Renberg godt om forholdet mellom Jørgen og Vibeke. De to har et varm og nært forhold og har en stor familie rundt seg som også blir levende beskrevet på godt og ondt. Det er en familie du har lyst til å flytte inn i og ta del i - men det er likevel ingen idyll og kanskje ville vi blitt rammet av Vibekes skarpe tunge eller avvist av den formidable tannlegen.
Tore Renberg er flink til å trekke frem enkelte replikker og hendelser som kan være et frempek på hva som er i veien med Steinar men som like gjerne kan være helt naturlige hendelser. Det er med på å holde usikkerheten og spenningen oppe i den første delen av boken men det fratar oss ikke nærkontakten med Jørgen som har akkurat den samme usikkerheten.
Hendelsene sliter tungt på Jørgen og Vibeke og når boken slutter vet vi ikke om de noen gang kommer til å finne tilbake til et godt liv sammen, det er ting som tyder på at det kan gå bra, men vi vet ikke sikkert.
Jeg begynte med å si at boken var en rystende leseropplevelse. Jeg merker at det av og til er godt og bli litt rystet - det får meg til å tenke litt mer over hvem vi er selv og hva vi egentlig vet om mennesker vi omgås.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar