Jane Gardam:En trofast hustru

Jeg leste Jane Gardams første bok "Old Filth" om ekteparet Edward og Betty Feathers for noen år siden. Boken dukket tilfeldigvis opp i hyllen for engelske bøker en tysk bokhandel. Jeg hadde verken hørt om forfatteren eller boken men lastet den ned som ebok en stund etterpå. Hovedpersonen Edward var sønn av en engelskmann som bodde i koloniene,  i dette tilfellet Malaya (som det het da). Boken var svært god, spesielt på å beskrive ensomheten til en gutt som faren sender "hjem" til Storbritannia for å vokse opp hos en fosterfamilie. Den var også svært engelsk. Når jeg leste den var jeg ikke spesielt interessert i å lese de andre bøkene i serien.
Men noe har satt seg fast i meg i denne boken, og nå er bøkene nylig oversatt til norsk og "En trofast hustru" dukket opp på biblioteket akkurat når jeg var ferdig med en annen bok, så da fikk den lov til å bli med hjem.
Boken handler om Elisabeth som gifter seg med den suksessfulle Hongkongadvokaten Edward Feathers. I den første boken fikk jeg ikke så veldig godt inntrykk av Betty, men der var hun en biperson uten egen stemme som vi såvidt ble kjent med gjennom Edwards sorg over hennes død og hans reaksjoner på hennes forhold til rivalen Terry Veneering.
Betty vokser opp i Kina, hun også som barn av engelsk overklasse. Men hun ble aldri sendt til Storbritannia som barn, i stedet bærer hun på traumer fra sitt og morens opphold i japansk fangeleir under krigen som hun aldri snakker om.
Vi treffer Betty som ung jente i Hong Kong, en velstående arving med godt utseende, gode venninner og et nokså innholdsløst liv. Hun blir fascinert av Edward som faller pladask for henne - han frir og får ja. Edward er lite flink til å vise følelser, men hans viktigste ønske til henne er fullt nok av følelser: "Du må aldri forlate meg....Jeg er blitt forlatt hele livet". Betty forstår og aksepterer hans frykt for å bli forlatt. Men like etter hun  har sagt sitt ja treffer hun mannen som  kommer til å leve i hjertet hennes helt til hun dør - Terence Veneering. De innleder et kortvarig intimt forhold, men Betty er fast bestemt på å holde sitt løfte til Edward og bryter forholdet etter en tid.
Resten av boka handler om livet og ekteskapet til Betty. De gifter seg, flytter etterhvert til England. Hennes liv blir som den perfekte hjemmehustru der hun ordner opp med alt som hører til hus og hjem for den ganske upraktiske Edward. Elisabeth ønsker seg mange barn. Hun blir gravid og er ikke helt sikker på om Terry eller Edward er far til barnet, men hun mister barnet og får beskjed om at hun ikke kan få flere.
Forholdet til Edward er ikke særlig lidenskapelig, men med årene vokser det frem inderlig ømhet og kjærlighet mellom dem. Likevel slipper aldri minnene om Terry taket i Elisabeth. Hun møter ham noen ganger senere i livet, siste gang hun ser ham er hun blitt gammel. Nå er følelsene hennes så sterke at hun er nær ved å forlate Edward. Og hun forlater ham også, ikke for Terry, men hun får et hjerteattakk og dør.

Denne boken gjorde ikke så sterkt inntrykk på meg som den første boken. Det var interessant å bli kjent med historien fra en annen side, og Elisabeth ble et sympatisk bekjentskap. Jeg synes bokens norske tittel er ganske dekkende for boken, for det som blir styrende i Elisabeths liv (til tross for hennes følelser for Veneering) er jo nettopp hennes trofasthet mot Edward. Hennes livs etiske dilemma mellom kjærligheten til Terence og hennes plikt overfor sine løfter til Edward blir det som driver boken fremover. Men jeg synes ikke det blir tilstrekkelig drivkaft til å holde boken oppe, så for meg ble boken stående er som et interessant vedheng til den første boken.