Ngugi wa Thiongo: Elven som skiller

Dette var den første boken til den kenyanske forfatteren, men den andre han fikk utgitt, i 1965. På den tiden skrev han på engelsk, senere gikk han over til å skrive på swahili og deretter på morsmålet kikuyu. Denne romanen handler om brytningene mellom de gamle stammetradisjonene og den  nye tid, levendegjort i to høydedrag og "Elven som skiller" renner mellom dem. Befolkningen i Kameno lever etter de gamle stammetradisjonene, og hovedpersonen, Wayaki, vokser opp som sønn av den respekterte Chege, en av landsbyens eldste.
I Makuyu har det oppstått et samfunn av folk som bekjenner seg til den nye kriste tro. Mange av beboerne kommer opprinnelig fra Kameno, blant annet den karismatiske predikanten Joseph.
Romanens handling er lagt til en tid der misjonærene er de som har gjort seg mest bemerket overfor lokalbefolkningen. Vi ser bare antydningen til de hvites makt gjennom tiltak som skatter og overtakelse av endel jordeiendommer, væpnet undertrykkelse er ikke noe tema i boken.
Wayakis far Chege er svært opptatt av å holde på de gamle tradisjonene, men han innser at de hvite har kunnskap som kan være nyttig å tilegne seg, så han sender Wayaki på skole med streng beskjed om å ikke tilegne seg den hvite manns dårlige levemåte men bare hans kunnskap. Wayaki er en oppvakt og lærenem gutt, og når han kommer tilbake til landsbyen går han entusiastisk inn for å bygge skoler rundt om i landsbyene og får etterhvert høy status som lærer og skolemester.
Samtidig er det andre grupperinger i landsbyen som velger en annen vei - de etablerer et råd for å bekjempe enhver innflytelse fra de hvite og for å beholde stammens "renhet". Det er dette som blir bokens store konflikt  - hvilken vei er den riktige? Wayaki prøver å kombinere respekten for stammens tradisjoner med ønske om å leve fredelig med landsbyen som har valgt en annen vei. Det viser seg å bli en vanskelig kamp.
Det som blir stående som hovedsymbolet på de gamle tradisjonene er omskjæringsseremoniene, ikke minst omskjæring av jentene. Dette blir sett på som ukristelig og en vederstyggelighet i den kristne landsbyen men blir et samlingspunkt for tradisjonalistene i Kameno.  Det er interessant å lese om denne skikken som vi i dag regner som barbarisk og som kvinnemishandling i et slikt perspektiv, og jeg skjønner hvor dype røtter denne tradisjonen har hatt.
Konfliktene og dramatikken i romanen har ikke bare utspring i kulturelle og samfunnsmessige motsetninger men blir også drevet frem av kjærlighet, fanatisme, misunnelse og hevntørst. Det er en god roman, og den får tankene mine til å gå til romanen "Things fall apart" av den nigerianske forfatteren Chinua Achebe. Den dreier seg også om brytninger mellom stammetradisjoner og den nye tid og den foregår omtrent på samme tid, men naturligvis i Vest-Afrika. Jeg synes nok at Achebe sin roman stikker adskillig dypere og hovedpersonen i den er fremstilt med mer indre dramatikk. Men siden dette er en "første roman" kan det jo hende at Thiongo sitt forfatterskap har utviklet seg etterhvert?