For noen dager siden flyttet jeg inn i Gørbitz gate på Fagerborg, hos Maj Kristoffersen, Jesper og Stine og har fulgt familien gjennom er år, fra 1956 til 1957. Men nå må kjeg flytte ut igjen, for jeg er dessverre ferdig med boken.
Egentlig synes jeg dette først og fremst er Jesper sin bok, selv om Maj også er svært sentral. Jesper går på realskolen og klarer seg godt. Han lever fortsatt for musikken og får undervisning av Enzo Zanetti. En dag blir han plassert på håndballaget, og som den idrettsvegrer han er slipper han inn mange mål inntil han gjør drømmeredningen som berger seieren men ødelegger høyrehånden hans. Vil han kunne spille igjen? Og blir han bra igjen til han skal spille Kjempeviseslåtten på skolens 17.maiarrangement?
Han og Trude begynner å bli et par. Hjemme synes han moren blander seg for mye inn i livet hans, selv om han er veldig glad i henne og i Stine. Stine som går mye for seg selv og som har en liten talefeil. Jesper kommer rett som det er opp i vanskelige situasjoner, bl.a. fordi han er veldig rett frem og sier det han føler for i øyeblikket og ikke alltid det som er lurt å si.
Maj klarer å holde den lille familien sammen selv om det er krevende å være alenemor etter at Ewald døde så altfor tidlig. Hun får seg sekretærjobb i DekRek der Ewald hadde jobbet som tegner og klarer seg riktig bra i jobben, kreativ og samvittighetsfull som hun er. Men det er likevel tungt å være alene og det begynner å bli mange år siden hun hadde en mann. Men Maj behøver kanskje ikke være alene, finnes det håp om en ny vår for henne? Det viser seg at de valgene hun tar får utilsiktede men dramatiske følger for henne selv og for mange av hennes nærmeste.
Jespers barndomskamerat Jostein vantrives med å jobbe i farens slakteri og avreagerer bl.a. med å slippe løs en stor gris. Det får han juling for av sin svært brutale far. Jostein går jo ikke på skolen, men en gang sniker han seg inn på en av klassefestene som Jesper blir invitert med på og treffer såvidt den livstrøtte og deprimerte Elisabeth. Dette blir et vendepunkt for Jostein og han får seg en annen og mer interessant jobb.
Jesper har skaffet seg en pakke kondomer, men det blir bare "nesten" med Trude og ham. Så møter han en annen og mer framfusende jente på en sommertur til Hurdalen og han får sin seksuelle debut, men med mye farlig på slep.
Det skjer mye med våre venner sommeren 1957 og når skolen starter opp igjen er ingenting som før. Jeg er lei meg for at boka er ferdig og venter i spenning på neste bok. Jeg likte godt den første boka, Maj og Edwall, men denne gjorde et dypere inntrykk på meg og jeg ble rett og slett så glad i menneskene som bebor den at jeg savner dem nå når jeg har lest den ut.
Jeg har bodd i Oslo i endel år, på åtti- og nittitallet og det gjør nok at jeg kjenner meg godt igjen. Det betyr nok også endel at jeg er gammel nok til å huske litt fra femtitallet som boka handler om, men dette blir likevel bare bortforklaringer. Lars Saaby Christensen har rett og slett skrevet en svært god roman igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar