Dette er en av mine "Bli kjent med Spania"-bøker. Det er den andre i krimserien med Amaia Salazar som etterforsker og foregår i Navarra, i hjertet av Baskerland. Og baskisk språk, kultur, matvaner og tradisjoner er med oss hele tiden. Som i den forrige boken møter vi gamle sagn, myter og overtro. Amaia blir bedt om å etterforske noen tilfeller av skjending av kirker der gamle knokler etter døde spebarn har vært benyttet.
Samtidig har Amaia blitt tilkalt som vitne i en rettsak der tiltalte begår selvmord før selve rettsaken starter, men etterlater seg en beskjed til Amaia med ordet "Tarttalo".
Det viser seg snart at den andre saken har klare likhetspunkter med flere andre drapssaker i delstaten og i alle sakene forekommer ordet "Tarttalo", gjerningsmannen tar livet sitt og liket har fått fjernet en arm etter sin død. Står drapsmennene i ledtog med hverandre? Eller er det en uhyggelig "mesterhjerne" bak forbrytelsene?
Også i denne boken blir Amaias barndomsbygd sentrum for begivenhetene. Hun reiser dit med sin ektemann James og den nyfødte sønnen Ibai. De får bor hos Amaias tante Engrasi.
Gjennom oppklaringen av de to sakene slites Amaia mellom karrieren sin og sitt ønske om å gi sønnen den perfekte barndommen som hun selv aldri fikk, hun som vokste opp med moren Rosario som var schizofren og flere ganger truet henne på livet. Jeg synes det er interessant å lese om hvordan disse problemstillingene beskrives i en spansk bok, kjenner både forskjeller og likhetspunkter.
Intrigen i boka blir mer og mer grotesk og nærmer seg også mer og mer Amaia selv og hennes familie. Av og til synes jeg det tipper over, både når det gjelder troverdighet og når det gjelder flørting med overtro og folklore. Men jeg leser ivrig videre likevel, for det er tross alt ganske spennende å finne ut hva som egentlig ligger bak. Amaia selv har en svært dominerende lederstil i jobben som etterforskningsleder og mye av den samme stilen har hun også overfor sin elskelige ektemann (en helgen, spør du meg) men hun er vel egentlig god på bunnen.
Plusspoeng for å vise oss det baskiske samfunnet og for alle de vakre skildringene av den barske naturen i skogene i Navarra og for en tøff og kompromissløs kvinnelig etterforsker. Minuspoeng for å gjøre den baskiske kulturen litt for mye til folklore og overtro, og for å knytte for mye av intrigene til Amaias egen historie.
Det er tre bøker i serien. Jeg kommer nok til å lese den tredje en gang jeg er i humør til mer krim.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar