Sarah Perry: Melmoth

Den irske forfatteren Charles Maturin skrev boka "Melmoth" i 1820, der Melmoth er en lærd som har solgt sjelen sin til djevelen for å forlenge livet sitt og som må vandre omkring for å få noen til å overta pakten sin..
Sarah Perrys Melmoth er omskapt til en mytisk kvinneskikkelse som har vandret ensom og hvileløs omkring siden Jesu tid. Hun var en av kvinnene som oppdaget at Jesu grav var tom men fornektet det siden. Derfor vandrer hun hvileløs omkring og tar med seg mennesker som bærer på en dyster hemmelighet.
Bokas hovedperson er den 40-årige oversetteren Helen Franklin, opprinnelig fra Essex men bosatt i Prague. Hun er en fargeløs, stillferdig og nesten litt trist skikkelse som lever et asketisk liv. Hennes eneste venner er Karel og hans samboer Thea. Karel har blitt helt oppslukt av myten om Melmoth og fordyper seg mer og mer i brev og dokumenter han har samlet sammen. Thea har hatt et slag og har vanskelig for å bevege seg og er blitt helt avhengig av Karel.

Karel inviterer Helen til å lese noen av de dokumentene han har funnet frem. Det er først og fremst dagboken til Josef Hoffmann, en eldgammel mann han ble kjent med på biblioteket og som nå er død. Josef Hoffmann kom fra en tysk familie, bosatt i det som nå er Tsjekkia og dagboka tegner et heller negativt portrett av den unge Josef og hans foreldre. Selv opptrer han som angiver av jøder, bl.a. familien til en klassekamerat. Hoffmann beskriver også sitt møte med Melmoth-skikkelsen. Så er det Sir David Ellerby som forteller i sitt brev til sin kone Elizabeth om et møte med en kvinne på et vertshus som også har hørt raslingen fra den lange, svarte kappen.
Gradvis, mens vi og Helen leser oss gjennom alle historiene får vi også mer og mer innblikk i Helens historie, nærmere bestemt hennes reise til Manilla når hun var ung. Der ble hun kjent med den unge farmasøyten Arnel etterat hun oppsøker et apotek for å få medisin mot et insektbitt. De blir kjærester og i en periode følger Helen med Arnel til sykehuset. Helen blir der kjent med en dødssyk, lidende kvinne som hun prøver å hjelpe.  Men når hun til slutt hjelper kvinnen med det hun inderlig ber om, setter hun seg selv og Arnel i fare og svikter Arnel når det gjelder. Også her opptrer den aldrende, ensomme svartkledde kvinnen.
Boka ender i et klimaks der vi opplever både gjensyn og død. På de siste sidene møter Helen også Melmoth i egen person og må ta et veivalg.

Jeg syntes denne boka var fascinerende å lese. Boka beveger seg lett og elegant mellom nåtid og fortid. Den mytiske skikkelsen svever inn og ut av fortellingene, blir aldri helt levendegjort men heller aldri helt avvist. Hun er også vitne til flere av de mørke hendelsene i vår nære fortid og nåtid - Holocaust, folkemordet på armenerne i Tyrkia, til og med utvisning av en "illegal" emigrant fra London.