Det var gjennom Peter Mays krimserie fra Hebridene jeg ble kjent med hans forfatterskap og det er hans beskrivelse av livet på disse øyene som jeg setter pris på. Denne romanen handler om et ektepar som har vokst opp i samme bygd og har klart å bygge opp en suksessrik produksjon av tweedstoff.
Niamh og Ruairidh er på en markedsføringstur i Paris sammen. Men det er noe som skurrer i forholdet deres. Niamh har fått en email som antyder at Ruairidh har et forhold til samarbeidspartneren Irina og hun konfronterer ham med det. Han nekter, blir sint og går. Kort tid etterpå blir Niamh vitne til at bilen som han har satt seg inn i sammen med Irina blir sprengt i luften av en bombe.
Niamh blir sjekket som mulig mistenkt av en nokså motvillig fransk politietterforsker, men det er andre mer sannsynlige kandidater og omsider får Niamh forlate Paris. Resten av romanen utspiller seg på Hebridene der Niamh må forholde seg til Ruairidhs familie som er sterkt kritiske til henne og til sin egen familie som er like sterkt kritisk til Ruairidh, til sin barndomsvenninne Seonag som opp gjennom ungdomstiden har opptrådt like mye som rival som venninne, til hele lokalsamfunnet, til flere tilreisende forretningsforbindelser som har kommet opp for å være med i begravelsen, og ikke minst til den franske politietterforskeren Sylvie Bracque.
Det blir flere tilløp til uforklarlige og skremmende hendelser i denne settingen, men vi får først og fremst bakgrunnshistorien til Niamh og Ruairidh og deres familier, får høre om da Ruairidh reddet livet hennes som jentunge, forelskelser, skuffelser, sjalusi og den ulykkelige hendelsen som for alvor skapte hatet mellom de to familiene deres. Og så handler det om den gryende interessen for tekstilproduksjon, overtakelse av det lille veveriet Ranish Tweed, møtet med den eksentriske motedesigneren Lee Blunt og introduksjonen til moteverdenen og hvordan de etterhvert lyktes med en stadig mer innbringende produksjon av luksuriøse stoffer.
Spenningen i boka ligger i krysningen mellom disse tilbakeblikkene og det grusomme attentatet i Paris - hvor er kilden til grusomme ødeleggelsen av to menneskeliv? Svaret for dette får vi på de siste sidene etter noen dramatiske voldsepisoder. Når vi var kommet så langt var jeg i grunnen litt skuffet, for jeg syntes at løsningen var litt for opplagt.
I denne boka synes jeg Peter May er bedre når han skriver om det gamle øysamfunnet enn når han snekrer ihop intrigen. Og bakgrunnshistorien syntes jeg også han hadde enda bedre grep på i "Lewistrilogien". Så med andre ord: Ikke helt fullt hus, men likevel en lesverdig kriminalroman der miljø og omgivelser er hovedtema.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar