Jeg var i stemning for litt krim og prøvde meg først på Denise Mina, men jeg kjente at skotsk dysterhet fra Glasgows underverden ikke var det rette for meg akkurat nå. Håkan Nesser har jeg leste mye av - nesten alle bøkene med van Veeteren, noen om Barbarotti og noe fritttående og de fleste har vært glimrende. Denne lånte jeg på ukes lån og det gikk greit!
Gunnar Barbarotti er enkemann og har flyttet sammen med kollega Eva Backman som er lykkelig skilt og de har det riktig bra sammen. Så kommer Eva til å skyte mot en ungdom som prøve å tenne på en bil der det sitter to mennesker. Ungdommen dør og Eva blir suspendert under interngranskningen. De to låner en hytte på Gotland der de tilfeldigvis ser en mann som etter alle solemerker skulle være falt eller kastet ut av en ferge 5 år tidligere. Så får de to litt av hvert å pusle med under Gotlandsoppholdet.
I og for seg et greit opplegg for en kriminalroman, men dessverre synes jeg det blir for tynt denne gangen. Boka veksler mellom nåtid (2018) og fortid (2012/2013), i fortiden hører vi dels om etterforskningen rundt personen som forsvant fra fergen, dels hører vi hans egen historie. Eller er det virkelig hans historie?
Grei nok fortellerteknikk, men det er for lite nerve i intrigen, det mangler både indre og ytre dramatikk. Forholdet mellom de to samboerne får dermed alt for mye plass, det blir for mye vindrikking og sykkelturer, det blir for puslete. Når den siste avsløringen kom ble den bare et gjesp. Kanskje må jeg krype til korset og begi meg ned i Glasgows underverden likevel?
Veldig kjekt å lese din omtale av denne boken. Som deg har jeg lest og likt mye (det meste?) av Håkan Nesser, men denne her ble for tam
SvarSlett