Dette er en roman fra den spanske borgerkrigen som (antagelig) bygger nokså direkte på beretninger fra forfatterens mor som er 90 år gammel og har sviktende hukommelse. Men hun husker det hun opplevde i 1936 og 1937.
Montse er en vakker ungjente som vokser opp i en landsby nær Barcelona. Familien er svært tradisjonell, faren er landarbeider, jobber hardt og holder streng fysisk kustus på kone og barn. Moren er religiøs. Men broren José bli oppildnet av anarkistiske ideer når han arbeider i en større by i nærheten.
José reiser til Barcelona med vennen Juan, Montse og søsteren deres. Borgerkrigen er i gang, og i Barcelona har den sosialistiske regjeringen stor oppslutning og det er et yrende liv med møter og appeller. Monte blir begeistret for livet i Barcelona. Hun faller for en fransk poet som skal ut og sloss. Hun blir med ham hjem. Men de utveksler ikke navn, han blir borte og Montse er gravid.
Det som redder Montse fra den fullstendige katastrofen er at den unge Diego, sønn av en nokså liberal jordeier i landsbyen har falt fullstendig for henne. De gifter seg, han godtar å være far for det ufødte barnet og Monte flytter inn med familien hans. Gradvis klarer hun å tilpasse seg livet i overklassen, svelger ydmykelser og blir bedre kjent med svigerforeldrene.
Borgerkrigen hører vi mest om gjennom innslagene fra boka "Les grandes cimitières sous la lune" av Georges Bernanos, en fransk katolsk forfatter bosatt på Mallorca. Denne boka leser bokas "Lidia" (Montes datter) fra. Bernados var en konservativ forfatter men han ble rystet av alle de grusomhetene som ble begått av falangistene (tilhengerne av Franco) og som ble velsignet av den katolske kirke.
Frem til 1937 har fortsatt regjeringen sterk i det distriktet hvor Monte bor og krigen har ikke nådd dem. Men det er store og tildels dramatiske konflikter mellom de ulike fraksjonene. Diego tilhører de Moskvatro kommunistene mens José er anarkist på sin hals. Mange steder kommer det til voldshandlinger mellom disse grupperingene også, og i tillegg har Diego og José vært bitre fiender siden barndommen. Så går det rykter om at falangistene planlegger et angrep på rådhuset og både Diego og José er med i gruppen som skal prøve å avverge angrepet. Bortsett fra José kommer alle uskadd tilbake, men han dør av skuddsåret han fikk.
Falangistene vant borgerkrigen, som vi vet. August 1938 kom de så nær landsbyen at Montse flyktet med sin lille datter. Sammen men tusenvis av gamle, kvinner og barn gikk hun mot grensen til Frankrike og kom seg i sikkerhet.
Boka er kanskje mer et personlig vitnesbyrd om livet under borgerkrigen enn en roman om selve krigen. Den er fortalt med en slags lett ironisk varme, noe som skaper litt avstand til stoffet men samtidig gjør det mulig å beskrive både den litt naive og fanatiske begeistringen hos de unge forkjemperne på regjeringssiden og brutaliteten som foregikk på begge sider. Den katolske kirkes rolle får en stor og sikkert velfortjent plass. Samtidig er det livet i landsbyen og familiene til Monte og til Diego som tar den største plassen.
De mange muntlige kommentarene fra Lidias gamle mor liver opp og gjør at romanen virker svært troverdig. Flott også at boka er utstyrt med en godt redigert ordliste og oversikt over viktige navn og hendelser.
Det var en riktig fin bok og et interessant tidsbilde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar