Denne boken var overraskende god. Kanskje ikke blant mine topp 10, men svært lesverdig. Jeg kom til en forfattersamtale på Skudenes litteraturfestival for å høre John Boyne (Gutten med den stripete pyjamasen). Jan Carson var også intervjuet. Henne hadde jeg aldri hørt om, men jeg ble såpass fascinert av det hun fortalte om sitt forfatterskap og sin siste roman at jeg kjøpte den med meg - det var noe som sa meg at jeg ellers ikke ville få tak i den.
The Fire Starters foregår i Belfast der forfatteren også bor. Det er en roman med sterke innslag av overnaturlige fenomener og hendelser. Det er to parallelle historier i boka. Dr. Jonathan er almenpraktiserende lege. Han har hatt en traurig barndom med foreldre som ikke brydde seg om ham og har et like traurig liv som voksen. Men en dag får han en telefon fra en lett hysterisk kvinne som han burde ignorere men det klarer han ikke. Han oppsøker henne og hun viser seg å være et overnaturlig vesen - en sirene med en dragning mot vann og hang til å trekke all verdens mannfolk ut i død og katastrofe. Hun forlater ham heldigvis etter en intens samlivsperiode men etterlater deres felles nyfødte spebarn som Jonathan kaller Sophie. Men hva bor det i denne babyen - vil hun bli som sin mor når hun vokser opp med potensiale til store ødeleggelser?. Jonathan både elsker og frykter sin lille baby, og hva skal han gjøre med henne når hun vokser opp og kanskje begynner å lokke til seg og skade mennesker bare med stemmen sin?
Sammy Agnew er en håndverker med kone og tre barn. Han har en bakgrunn fra protestantiske paramilitære grupper under "the Troubles" og har liv og ødeleggelser på samvittigheten men lever nå som en lovlydig borger og har stor empati for sine nærmeste. Han og Natalies eldste sønn Mark er hans store bekymring - Mark har siden sin tidligste barndom hatt et strøk av ondskap i seg og virker totalt fri for empati med sine medmennesker. Nå er han voksen men bor fortsatt hjemme på gutterommet der han antagelig driver med svært uheldige sysler med PC'en sin. Mark kjenner fremdeles på et indre raseri som var en av drivkreftene i ham i hans forbryterske ungsomstid. Er det fedrenes synder som nå har slått rot i Mark?
Bakteppet for disse historiene er en serie med påsatte branner som herjer i Belfast. Det er en tradisjon i det protestantiske miljøet å tenne bål ute om sommeren i forbindelse med noen av de store og nokså aggressive feiringene sine. Det er satt grenser for hvor store disse bålene kan være, men nå er det en figur på Internet som inspirerer folk til å tenne bål når som helst og hvor som helst. Mange hus, både private og offentlige går opp i røyk, og politi og brannvesen prøver desperat å få situasjonen under kontroll. Men Sammy Agnew føler seg rimelig sikker på hvem inspiratoren for disse brannene er.
Vi får også noen historier om barn som vokser opp med overnaturlige egenskaper - en jente er født med vinger, men tør ikke fly. En annen blir til en båt. En gutt kan lese fremtiden på en hvilken som helst våt overflate. Familiene til disse barna har startet en forening som Jonathan får kjennskap til. Kan de hjelpe ham med Sophie?
Sommeren kommer på hell, den væte høsten setter en stopper for brannene. Faren over? nei, nå kommer inspiratoren tilbake og begynner å snakke bomber.... Og Jonathan ser at Sophie vokser til og han har en svært ubehagelig plan for hvordan han skal hindre henne i å bruke stemmen til å lokke mennesker til fortapelsen. Spenningen stiger mot slutten, helt til de siste sidene.
Begge historiene blir fortalt på en nokså enkel og hverdagslig måte med et lett anstrøk av ironi. Sammy sin i 3. person og Jonathan i 1. person. Likevel er det som vi kommer under huden på de begge to, jeg kjenner på Sammys undertrykte raseri sammen med hans empati overfor kona og nesten også overfor Mark. Og vi kjenner på Jonathans ensomhet og hans blandede følelser overfor datteren.
Jeg ser flere likhetstegn med Anna Burns "Melkemannen". Burns beskriver det katolske Belfast og er ganske brutal i sin avdekking av fordommer og brutalitet i dette samfunnet. Jan Carson beskriver det protestantiske Belfast og er like brutal i sin avsløring av fordommene og brutaliteten i dette samfunnet. Men det er to helt forskjellige romaner med vidt forskjellig fortellerstil. Anna Burns fikk Booker prisen i 2018 for sin. Jan Carson fikk EU's pris for litteratur i 2019 for sin. Men hvorfor er den ikke oversatt til norsk?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar