Denne japanske kriminalromanen var det venteliste på på biblioteket. Dette er den tredje av forfatterens kriminalromaner som er oversatt til norsk og jeg har aldri hørt om han før.
Kyohei skal tilbringe noen sommeruker hos sin onkel og tante i kystbyen Harigaura på deres ryokan, et japansk landsens vertshus. Den voksne kusinen Narumi bor der også. Hun er glødende opptatt av å verne om det storslåtte kystlandskapet og deltar på et debattmøte i småbyen om et planlagt prosjekt. Prosjektet kan skape mange arbeidsplasser og gi småbyen mer liv men Narumi hører til dem som som frykter det vil ødelegge havbunnen.
Den pensjonerte etterforskeren fra Tokyo, Tsukahara bor på ryokanen og er også tilhører på debattmøtet. Morgenen etter blir han funnet død på en skrent i havgapet. Ulykke? Selvmord? Drap? Dert blir satt i gang etterforskning, først av det lokale politiet, etter hvert også av etterforskere fra Tokyo.
Mye av etterforskingen foregår i Tokyo. Det ser ut til at den avdøde har gjort undersøkelser angående en gammel drapssak fra Tokyo som han var engasjert i. Morderen fra den gang har sonet ferdig - kan han har vært ute etter hevn?
Men historien viser seg å være mer komplisert enn det. Og det er flere personer som får gransket fortiden sin, noen ganske overraskende.
Det er hele tiden to etterforskningsgrupper - det lokale politiet og etterforskerne fra Tokyo hvor av den ene var en svært god venn av Tsukahara. Og så er det fysikkprofessoren Yukawa som har hjulpet Tokyopolitiet i flere drapssaker (mon tro om han figurerer i andre av Higashinos bøker?). Han gjør sine egne undersøkelser som han motstrebende deler med sine politivenner når han finner det for godt. Også tilbringer han gjerne tid sammen med både Kyohei og Narumi.
Det hele blir en nokså brokete etterforskning der flere spor etterforskes samtidig. Særlig er det stor avstand mellom Tokyo og distriktspolitiet. Langsomt blir jeg (også litt motvillig) dradd inn i historien, for den blir gradvis mer og mer engasjerende. Når den fullstendige løsningen foreligger er den nokså overraskende og nesten et antiklimaks.
Det er mye japansk dagligliv og kultur her. Navn på f.eks. matretter og klesplagg er holdt på japansk. Det synes jeg er fint men forlaget kunne godt ha spandert fotnoter eller en ordliste bak i boka, det hadde gjort boka mer lesverdig. Den største utfordringen syntes jeg var alle de japanske navnene - de er fremmedartede og ser relativt like ut for meg så jeg måtte stadig vekk slå opp oversikten over personene som sto foran i boka. DEN var i alle fall nyttig.
En langsom og litt omstendelig kriminalroman med flere overraskende vendinger og mye lokalkoloritt. Det fungerte bra for meg - jeg kommer nok til å prøve en av de to andre også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar