Satu Rämö: Hildur

En kriminalroman fra Island står det øverst på forsiden. Men den er ikke skrevet av en islending, den er skrevet av en finne som har slått seg ned på Island.  Dette er hennes først bok med etterforskeren Hildur i hovedrollen, hun skriver selv at Hildur kom over henne som en ide som hun følte hun måtte skrive om. 

Hildur er surfer og jogger.  Hun bruker kroppsanstrengelser som middel til å hanskes med sine demoner som er tapet av sin nærmeste familie i ungdomstiden. Hun er eneste etterforsker ved politistasjonen i Isafjordur og dette er virkelig utfor allfarvei, selv på Island. Finnen Jacob er også med. Han har valgt Island som praksisplass, har en sønn som han stadig blir nektet samvær og kontakt med av sin fraskilte kone og han har alltid med sitt strikketøy med islandsk garn og mønster.

Etter et snøskred i Vestfjordene et sted finner Hildur og kollegene en død mann i en hytte, men det er ikke skredet som har drept ham. De døde er en eldre alkoholisert mann med et svært frynsete rykte. Så skjer det et annet drap i Reykjavik, den drepte er en advokat med villa i millionærstrøket i byen, kjent for utallige kvinnehistorier og profitering på lukrative rettsaker. Funn på begge likene antyder at det utrolig nok kan være en forbindelser mellom de svært ulike sakene. Og det skjer enda et drap.

Hildur får virkelig bruk for sin styrke som etterforsker, hennes kjennskap til lokalsamfunnet og hennes hang til å gå i dybden i bakgrunnen til de involverte. Løsningen er uventet og absolutt troverdig og i tillegg har Hildur kommet noen små skritt videre i søket etter hva som skjedde da de to små søstrene hennes forsvant sporløst en gang i tiden.

Var det en god ide å skrive om Hildur? Ja, jeg synes det. Interessant å se Islands natur og islendingenes tradisjon og særegenheter bli brettet ut av en som ikke er islending men kjenner landet på nært hold. Noen små innvendinger har jeg nok - det er en del beskrivelser av surfing og joggeturer som blir mest som fyllstoff for meg. Og Jacob er en interessant figur men jeg synes ikke han har fått arbeidet seg nok inn i etterforskningen ennå - forhåpentligvis vil det forbedre seg i de neste bøkene. Som lidenskapelig strikker kan jeg ikke unngå å falle for hobbyen hans.

Jeg har lest at Satu Rämö er er stor suksess i Finland, er hun det på Island også? Jeg ville i alle fall selv synes det var aldeles festlig hvis en utlending som hadde slått seg ned i Norge skrev krim som nailet våre vaner og særegenheter på en god måte! Kan ikke noen ta opp den ideen?

Maria Stepanova: Forsvinningsnummer

Maria Stepanova er en av de mange russiske forfatterne som har gått i eksil etter Russlands angrepskrig mot Ukraina startet. Hovedpersonen M i denne romanen er en russisk eksilforfatter som har slått seg ned i byen B (Berlin?). Men for tiden har hun skrivesperre, tynget som hun er av den forferdelige krigen hennes hjemland har startet. Hun tenker også på dyret som sluker alt og alle med sitt maktbegjær.

Nå er M på reise til et annet europeisk land der hun skal snakke til et publikum av lesere. Hun reiser med toget, men det blir en kansellering i byen G.  Hun ringer til sine oppdragsgivere som ber henne ta et lokaltog til grensebyen F (Flensburg?), der vil hun bli plukket opp av en kontakt i en bil. Men denne kontakten dukker ikke opp og M finner et hotellrom. Hun får ikke ladet mobilen. Hun vandrer rundt i byen Det er en mann hun stadig møter med hestehale og hårspenner,  og så treffer hun på noen unge jenter som jobber på et sirkus. 

M lar seg motstrebende engasjere til et sirkusnummer der hun skal ligge i en sarkofag og liksom bli saget i to. Alt dette representerer en ny tilværelse for henne - hun har fortsatt ikke fått ladet telefonen og er uten kontakt med omverdenen. Ingen langsiktige forpliktelser, ingen å ta hensyn til. Hun opplever dette som en stor frihet.

Boken fortelles i en krysning av dagligdagse små hendelser, drømmer og tyngende tanker på den verden hun har forlatt. Det er mye symbolikk her, dyret/Putins regime, hun blir delt i to/splittelsen mellom hennes nye og gamle tilværelse osv. Det en fin fortelling, men av en eller annen grunn blir jeg ikke så engasjert av den som jeg føler jeg burde. Kanskje er den litt for modernistisk i formen for min smak?

Fumiko Enchi: Skyggekvinner

Denne japanske romanen skulle vi lese i litteraturgruppa vår. Boka ble utgitt i 1957 men omhandler århundreskiftet 1800/1900 og tiden frem til slutten av 1. verdenskrig (som forøvrig blir nevnt som en stor krig i Europa). Dette er et Japan som kjenner innflytelsen fra Europa men som likevel står nokså fast på gamle tradisjoner.

Dette er først og fremst en roman om kvinneskjebner som tittelen mer enn antyder. Sentralt står Tomo, hustru til Yukimoto, en høyere politiembedsmann. Boka starter med at Tomo har fått en større pengesum av Yukimoto for å finne en vakker, ung konkubine til ham av god familie og med ellers alle gode egenskaper til å tilfredsstille hans seksuelle lyster. Tomo er tro mot sin plikt og utfører oppdraget selv om hun har blandede følelser for å bli stilt i skyggen av en yngre kvinne. Den 15-årige Sugo blir med henne til Tokyo der hun blir installert i huset og blir behørig beundret av Yukimoto. Lite vet Sugo om hva som er hennes plikter, men hennes mor har formanet henne om å alltid avlyde og det går ikke lang tid før hun opplever sin rolle i livet.

Sugo blir ikke den eneste unge jenta som Yukimoto forlyster seg med. Alt dette foregår i "respektable" former. Jentene blir dyrket for sin skjønnhet og blir ikke mishandlet, de er som vakre fugler i bur. Inntil de er for gamle, dvs. kanskje 25-30 år? Det er da de blir "skyggekvinner", kvinner som ikke lenger har noen funksjon som forlystelse for mannen. En av dem er så heldig at hun blir giftet bort, får en egen familie og egne barn. 

Tomo er også selv en skyggekvinne, for lengst avstengt fra Yukimotos tilnærmelser (som hun satte pris på i begynnelsen av samlivet). Men hun har samtidig rollen som bestyrer av Yukimotos familie og eiendommer og som mor for hans "ektefødte" barn. Gradvis opplever hun nok kvinnefiendtligheten i de gamle tradisjonene som hun er satt til å administrere men hun er altfor fanget i dem til å gjøre noe motstand og hun har heller ikke de andre kvinnenes tillit.

Det var en svært interessant roman å lese, den gir et godt innblikk i deler av Japans historie og er godt skrevet. Veldig bra at den er blitt oversatt 

J. R. Ellis: The Otley murders/Murder in York

2 kriminalromaner med etterforskningsteamet fra Harrogate. Dette er rimelige ebøker, nesten hyggelig krim med malende beskrivelser av Yorkshire, naturen og småbyene der. Det er greie bøker å lese på lesebrettet mitt om kvelden eller om natten. Bøkene gir seg ikke ut for å være noe de ikke er, intrigene er passe kompliserte, det skjer av og til uventede ting og drivkraften er egentlig: Hvem gjorde det og hvorfor. I "The Otley Murders skjedde det faktisk noe helt uventet som fikk hele historien snudd på hodet, ikke verst! Jeg har et par igjen i serien, men nå trenger jeg en lang pause og nye krimforfattere!

Louise Erdrich: The Mighty Red

Hovedpersonen i denne romanen er den vakre unge jenta Kismet. Hun er nettopp ferdig med skolen og er åpen og nysgjerrig på livet. Hun liker seg godt sammen med den svært skoleflinke Hugo. Men Gary Geist er også en stor beundrer. Gary er sønn av en av de store sukkerbetefarmerne i distriktet. Når Gary frir til Kismet med ring og det hele blir hun så perpleks at hun gir etter, tross mange advarsler fra sin mor, Crystal, sin bestevenninne og ikke minst fra Hugo. 

Det blir bryllup, ivrig fremskyndet av Winnie, Garys mor som håper at Kismet vil hjelpe Gary til å få skikk på livet sitt. Kismet skjønner fort at ekteskapet var et feilgrep, ikke minst fordi Gary har store psykiske problemer. Men med stoisk ro hjelper hun Winnie å få orden på huset sitt, gjør seg til venns med svigerfaren og holder forholdet til Gary på et noenlunde brukbart nivå.

I mellomtiden forsvinner Crystals mann Martin og det gjør også pengene som var samlet unn av menigheten. Savnet av den sjarmerende men upålitelige og egosentriske Martin blir ikke så stort for Crystal men byr på en del praktiske problemer, særlig når det viser seg at han har tatt opp et lån på leiligheten som er hennes eiendom, ikke hans.  

Og sånn går nå dagene. Kismet blir den personen om alle tyr til og betror seg til og til slutt blir hele Garys forhistorie rullet opp med ulykken som førte til at to av kameratene til Gary mistet livet.

Historien er ispedd en god del informasjon om historien bak sukkerbetefarmingen og dens negative innvirkning på miljøet, om alternative dyrkningsmetoder om arbeidslivet på oljeanleggene og om sosiale forhold på landsbygda i de nordlige statene i USA. Det hele er skrevet i en lett ironisk stil, hvis ikke hadde dette vært uutholdelig å lese. 

Jeg kom meg greit gjennom denne romanen, men det er kanskje den av Louise Erdrichs romaner som har berørt meg minst. 

Peter May: The Black Loch

Jeg var veldig begeistret for de tre kriminalromanene fra de Ytre Hebridene som ofte kalles Lewis-trilogien med politimannen Fin McLeod i hovedrollen, og jeg har lest noen andre av Mays romaner fra Hebridene.

I denne romanen fra 2024 er Fin og hans kone Marsaili tilbake på øyene for å renvaske deres sønn Finonnlach fra anklagen om mordet på den atten år unge Caitlin. Fionnlach var læreren hennes og de hadde et intenst forhold. Det er svært mye som peker på han som den skyldige. 

Fin Macleod jobber sivilt på fastlandet nå og har ingenting å gjøre med etterforskningen. Det er svært tøft for både han og Marsaili å oppdage at sønnen deres har sviktet sin kone og sin datter til fordel for en ungjente men de velger å tro at han ikke er skyldig i drapet.

Fins undersøkelser bringer frem en gammel historie fra ungdomstiden der han og Niall Black og et par andre kompiser stjal fisk fra oppdrettsanlegget til faren til Niall Black og solgte til en svindler. Tyveriet ble aldri oppdaget men fikk en katastrofal utgang. Vi kommer også bort i dårlige hygieniske forhold rundt dagens oppdrettsanlegg som Niall eier.

Miljøbeskrivelsene er prima og vi opplever hvordan problemene eter seg inn på forholdet mellom Fin og Marsaili. Det er mye som minner om bøkene i Lewistrilogien.  Historien bygger seg svært langsomt opp mot en svært dramatisk sluttsekvens. Og det er der jeg synes den taper. Jeg synes romanen blir ødelagt av noen voldsomme overdrivelser i handlingen. Selv om mordintrigen kanskje er troverdig innenfor bokens rammer blir gjennomføringen av oppklaringen altfor usannsynlig. Dette kunne Peter May ha gjort på en bedre måte!!!

Sigridur Hagalin Bjørnsdottir: Eldane

Undertittelen på denne romanen er "Kjærleik og andre katastrofar" og den slå fast temaet. Allerede i innledningen får vi vite om den store naturkatastrofen som inntrer mot slutten av fortellingen og kjærligheten skal vi få vite mer om.

Geologen Anna Arnardottir har Islands vulkanske natur som sitt spesialfelt, inspirert av sin far. Hun er lykkelig gift, har en voksen sønn og en datter på åtte år.

Når det oppstår uventet aktivitet i havet sørvest for Reykjaneshalvøya har Anna en nøkkelrolle med å undersøke forholdene og gi råd til myndighetene. Det kommer også en serie mindre skjelv, etterhvert også på fastlandet. Reykjaneshalvøya er sørvest på Island og er det tettest befolkede området. Der er bl.a. Keflavik flyplass og hovedstaden Reykjavik. 

De geologiske aktivitetene blir mer intense. Det kommer et lite utbrudd ved flyplassen og så skjer det et spektakulært utbrudd der lavaspruten står høyt opp. Utbruddet er ikke farlig i seg selv og det er akkurat et slikt syn som trekker til seg turister. Anna og hennes kolleger blir fortløpende bedt av myndighetene om evaluering av sikkerheten. Rødt nivå vil bety full evakuering. Men ekspertene blir stadig konfrontert med at Rødt nivå vil utgjøre en økonomisk katastrofe og de blir utsatt for et betydelig press. Dert er ingen tydelige tegn i de seismiske målingene på en så alvorlig situasjon og Anna lar seg overtale til å holde igjen farevarslene til tross for at magefølelsen hennes sier noe annet. 

På en av ekspedisjonene er fotografen Tomas Adler med. Han fatter stor interesse for Anna, selv er hun nokså lunken. Men de møtes senere også, Tomas er pågående og så er det noe som brister i henne og hun slipper følelsene sine løs. Forholdet dere blir mer og mer intenst. Anna prøver å avslutte det men  klarer det ikke. 

Og så er katastrofen der, på Reykjaneshalvøya, i Annas privatliv og i hennes nærmeste familie. 

Jeg synes dette var en svært engasjerende roman. Beskrivelsene av usikkerheten rund den geologiske situasjonen og av kontrasten mellom Anna sitt harmoniske og stabile ekteskap og følelsene som tar taket i henne er glimrende. De voldsomme kreftene i naturen er skremmende.  Jordskjelv som metafor for en rystende kjærlighetsaffære er kanskje nokså opplagt, men når det opptrer i en slik sammenheng er det mer enn troverdig. Myndighetenes og næringslivets hang til å underspille en mulig katastrofe virker nokså sannsynlig. Boka er også spekket med korte info-snutter om vulkansk aktivitet på Island fra den gang vulkanene skapte øya for millioner av år siden og frem til i dag. 

Jeg har tidligere lest "Den avstengte øya" av samme forfatter. Den likte jeg også svært godt og den handler om en helt annen slags katastrofe. Felles for disse er de gode beskrivelsene av hvordan mennesker opptrer i pressede situasjoner samtidig som katastrofen blir beskrevet med stor troverdighet.. Dette er en genre forfatteren virkelig behersker. Spennende å se om hun gjør det like bra i andre settinger - for det er vel grenser for hvor mange slags katastrofer som kan råke Island. Eller????