Dette er den siste av de åtte bøkene Ann Cleeves har skrevet før "Vera" og Shetland - seriene. Det aldrende ekteparet George og Molly Palmer-Jones løser mordtilfeller, oftest i samarbeid med politiet. George er en ivrig fuglekikker og bøkene har alltid innslag av fuglekikkermiljøet.
I denne boka befinner George seg i USA. En fjern bekjent av ham er blitt drept på en øy i Texas der det arrangeres turer for fuglekikkere. Reiselederen, en annen gammel venn av George er i politiets søkelys. George blir bedt av turarrangøren om å se til at det ikke gjøres noen overtramp fra de amerikanske politiets side.
Den drepte, reiselederen og en annen mann som også er turdeltaker har en felles forhistorie - en gang i ungdomstiden reiste de rundt i USA og besøkte det samme hotellet som nå er gjenstand for et mord på en av dem.
George gjør som han pleier - han går rundt og snakker med de involverte og med alle som kan ha sett noe eller hørt noe og dette er han flink til. Molly får i denne boken nærmest en birolle. Hun reiser rundt i England for å finne informasjon om folk, ikke minst om bakgrunnen til de tre gamle vennene og hva som var bakgrunnen til at den drepte brøt med familien og slo seg ned i USA med ei jente de traff på den første turen.
Og i mens skjer et nytt drap -en av turdeltakerne, en litt nysgjerrig dame blir funnet drept i hotellhagen.
Henger drapet sammen med noe som skjedde med de tre studentene for lang tid siden eller gjelder det nyere konflikter, kanskje i turgruppen? Og hva med mordofferets ektefelle - de to var et nokså umake par.
Det som i alle fall er sikkert er det at George Palmer Jones kommer frem til løsningen på mordgåten. Og så må jeg ta farvel med Molly og George, for nå har jeg lest alle åtte bøkene. De holder på ingen måte samme kvalitet som bøkene om Vera og Jimmy Perez - men på sitt beste har de mange av av de gode egenskapene som Ann Cleeves senere har utviklet. Gode personskildringer, etterforskingene borer seg inn i relasjonene mellom de involverte. Aldri noen quickfix, ting tar tid. Det er ofte blindspor - svært ofte har folk ting de velger å holde skult av forskjellige årsaker som ikke behøver å ha noe med kriminalintrigen å gjøre. Og så har jeg veldig sansen for Mollys måte å få folk til å åpne seg uten å være i nærheten av å bli sentimental.
Fuglekikkermiljøene som danner bakteppet i alle disse bøkene kan virke nokså sært og ofte synes jeg George blir irriterende selvhøytidelig (og det synes hans kone Molly også!) Likevel kommer jeg til å savne dette paret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar