Strout neste «berømthet» var Lucy Barton, forfatteren som kom fra oppvekstforhold i en familie fattig på både penger, omsorg og kjærlighet. De neste romanene til Strout kretser rundt de samme personene som opptrer i disse to romanene og noen av hennes tidligere bøker. Dette synes jeg er både en styrke og en svakhet ved hennes forfatterskap.
Lucy Barton har slått seg ned midlertidig i Crosby, Maine sammen med sin tidligere ektemann William. Hun har fått et nært vennskapelig forhold til Bob Burgess (som vi ble kjent med i «The Burgess Boys») og gjennom han blir hun kjent med den nå nittiårige Olive Kitteridge. Olive og Lucy møtes jevnlig og forteller hverandre historier.
Men dette er først og fremst forsvarsadvokaten Bob Burgess sin bok. Han tar på seg en sak der en middelaldrende mann som har tilbrakt livet sitt sammen med sin mor blir mistenkt for å ha tatt livet av henne.
Bob har også sine private bekymringer, ekteskapet med presten Margareth hangler og broren Jim trekker seg tilbake når hans kone er døende av kreft. Lucy og Bob finner hele tiden styrke i sine samtaler, de snakker bedre og åpnere sammen enn de gjør med sine partnere. Kanskje de heller skulle bli partnere?
Dette blir mer interessant og givende enn det kanskje høres ut. Det skjer forandringer i livene til hovedpersonene, og vi som lesere kan lære ett og annet om oss selv og våre liv.
Av og til synes jeg Elizabeth Strout nærmer seg faretruende «feelgood»-sjangeren, men så skjer det gjerne noe uventet, ingenting er perfekt, noe du trodde skulle få en glatt og enkel vending går i en helt annen retning, folk tar uforutsatte valg.
Men jeg skulle ønske at Strout lar Lucy få litt fred i sin neste roman, kanskje skaper et nytt persongalleri, kanskje videreutvikler personer som har hatt en underordnet rolle i hennes andre romaner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar