Cathrine Evelid: Drømmer fra Texaco

Rita (bokens jeg), lillesøster Linda og moren Aud er på vei i en folkevogn til en Texacostasjon et sted på Sørøstlandet (?) der de skal bo hos Finn. Der skal jentene få eget rom med køyeseng. Vi vet lite om forhistorien utover at mor er enke og syr til livets opphold og at far forsvant ut av livene deres på en ubehagelig måte. Vi er på 80-tallet og jentene er vant til nokså kummerlige forhold - kanskje har de flyttet ofte men det får vi ikke vite noe om. Rita har i alle fall en drøm om et trygt sted å bo, om tilhørighet.

Finn viser seg å være en vennlig sjel som både mot og jentene fort finner seg til rette hos, det hjelper også på at de av og til forsyner seg av hans uendelige menger av billig snop. De lever et enkelt liv på bensinstasjonen som alltid er åpen. Men Finn har også familie, mor, søster Evy med den ubehagelige sjømannen Ernst, og broren Alf som er pleiepasient etter en stygg ulykke. Det er ikke sikkert han får drive Texaco alene bestandig. Og han har sine demoner.

Omtrent midtveis i boken faller jeg av. Det råder harmoniske forhold etter at de tre har levd noen år på Texacostasjonen men vi aner at noe ubehagelig kan komme til å skje. Litt forutsigbart, og jeg synes ikke det er nok spenst til at jeg har lyst til å lese videre. Men jeg blar litt videre og så lar jeg den få en sjanse til. Det er bra, for etterhvert synes jeg fortellingen utvikler seg videre til nboe som minner mer om en dannelsesroman enn en "road movie". Rita gjør etterhvert et sterkere inntrykk. Hun og søsteren Linda opptrådte i begynnelsen av boken nesten som siamesiske tvillinger. Nå har Linda tatt Rita igjen i størrelse og går sine egne veier. Hun er pen og har drag på (og interesse for!)gutter og liker alt som er litt på kanten. Men Rita går også sine egne veier, hun lodder dypere, er mer reflekterende, får blant annet kontakt med Finn sin mor som ellers er ganske utilnærmelig, hun tar opp spennende lyder med den nye kassettspilleren, hun observerer spenningene mellom de voksne. Og etterhvert tør hun å ta egne valg, ikke minst å stå imot Linda.

Men Finns demoner kommer frem i lyset og det går mot en slutt som nærmest er uunngåelig. Etterpå sitter jeg igjen med opplevelsen av å ha fulgt en liten familie på kanten av samfunnet i Norge på 80-tallet sett med brillene til en ung jente som er på vei mot å bli voksen. Boken er godt skrevet med malende skildringer av det lille stykket Sørlandsvei og den naturen som finnes rundt den og av menneskene som bor der i sin 80-talls-virkelighet.Det har vært en interessant innblikk i en verden som er langt utenfor min vanlige hverdag. Jeg behøver ikke å tro 100% på alt som står der, det er tross alt filtrert av en tenåring. Det var en grei leseopplevelse.