Thomas Marco Blatt: Varsjøen

Dette er debutromanen til Thomas Marcvo Blatt, han har gitt ut endel poesi tidligere. Jeg leste den etter en positiv anmeldelse i P2. Det er en bok med beskjedent omfang, 181 sider. Hovedpersonen, Morten Bodrum, har falt litt utenfor i livet, han fikk av forståelige grunner sparken  i Møller Bil etter å ha jobbet der et års tid, før det hadde han jobbet i mange år i som leder i hans fars reklameselskap. Han gjør ikke noe særlig for å finne annet arbeid heller, sitter mest hjemme og surfer på pc'en. Han er gift og har to barn. Kona, Ragnhild, er tannlege og begynner å bli lei av å ha eneansvaret for familieinntekten.

Så får Morten en uventet telefon fra Tommy Lystad som vil treffe ham og sier han vet noe om den forferdelige hendelsen for 20 år siden da Morten sin bror Markus druknet under en badetur til Varsjøen. Morten likte ikke Tommy Lystad, samtalen vekker vonde minner, og etterhvert trigger den noen reaksjoner og et litt merkelig handlingsmønster hos Morten, for han får det for seg at han ikke vil ringe Tommy tilbake men reise og møte ham og konfrontere han med dette.

Resten av boken fortoner seg som en slags road movie. Morten kjører rundt i sin gamle Golf som han har tatt vare på siden han var 18 og oppsøker kjente fra barndommen for å få tak i adressen til Tommy. Dette er i det hele tatt en reise like mye tilbake til fortiden som det er for å treffe Tommy igjen. Han oppfører seg av og til irrasjonelt, er sjelden åpen med hensikten med reisen overfor dem han møter og lirer av deg den ene løgnen etter den andre.

Jeg opplever noen av historiene som vi etterhvert får høre fra oppveksten hans som litt ubehagelige - for eksempel flere ganske så simple naskehistorier uten at de blir satt inn i noen kontekst. Etterhvert kommer det også frem mer av Mortens minner fra drukningsulykken også. Disse minnene synes jeg blir hengende litt i løse lufta - vi møter ikke tankene rundt dette noe sted i Morten sin nåtid, det er i det hele tatt svært lite beskrivelser av Morten sine følelser.

Reisen ender i et salgs klimaks som jeg egentlig ikke synes setter noen ting på plass, og så er vi tilbake i nåtiden igjen. Ragnhild er på sykehuset og våker over sin far som svever mellom liv og død. Han har kjørt i fjellveggen etter å ha blitt bedt om å akseptere en oppsigelsespakke fra Statoil. På siste sidene aner vi at forholdet mellom Ragnhild og Morten er over. Det er en avslutning som ikke levner mye håp.

Jeg var lite begeistret for denne boken. Den var lett å lese, og det var noen gode beskrivelser av barndomstiden til Morten, først på Holmlia og deretter på Sørumsand. Du får inntrykk av at forfatteren kjenner disse miljøene godt. men jeg synes ikke personen Morten henger sammen. Jeg ser ingen forbindelse mellom hans nesten apatiske forhold til arbeidslivet og de daglige forpliktelsene for familien på den ene siden og hans traumatiske opplevelser fra barndommen på den andre. Det er godt mulig at forfatteren mener det er en forbindelse, men jeg ser den ikke. Det er en scene der han treffer Ragnhild for første gang og gir henne et smykke som han stjal på en liten basar mens kameraten hans snakket med butikkeieren - dette blir fortalt uten at jeg ser noen ettertanke, ironi eller antydning til skam. Jeg synes Morten er er en ubehagelig person, uten at det virker som om det er hensikten med boken.