Aleksi Kivi mister sin mor som trettenåring. Moren blir aldri funnet. Saken blir etterforsket som sannsynlig mord, men siden henlagt. Aleksi er overbevist om at moren ble myrdet, og siden mordet er beskrevet i bokens innledende kapittel er vi enige med ham.
I nåtiden er Aleksi 33. Han har nettopp fått seg jobb som vaktmester på godset til den rike forretningsmannen Henrik Saarinen. Han var i en periode morens arbeidsgiver og Aleksi er nokså sikker på at de hadde hatt et forhold. Nå er han overbevist om at Saarinen drepte moren og vil prøve å finne spor. Aleksi har også kontakt med politietterforskeren Ketomaa som var den som etterforsket morens dødsfall. Han er svært skeptisk til at Aleksi prøver å løse saken på egen hånd.
Denne storyen kunne vært skrevet på mange forskjellige måter. Jeg synes Tuomainen klarer å gjøre en god krim/thriller av dette. Det er elementer i boken som kan minne om Raymond Chandler, ikke minst Saarinens datter Amanda som Aleksi ikke klarer å unngå å bli interessert i. Tuomainen klarer å bygge opp en uhyggestemning i og rundt den finske hovedstaden som merkelig nok er troverdig midt i det sosialdemokratiske Norden - her er mystiske rom i hemmelige kjellere, ofre som er bundet fast i en tannlegestol, sjåfører som opptrer som banditter og en kvinne som like gjerne kan være jeger som bytte. og hvem var egentlig Aleksis far?
Vanligvis liker jeg bedre kriminalromaner som foregår i et roligere tempo med mere vekt på de psykologiske spenningene som virvles opp etter en forbrytelse eller der vi følger en etterforsker som gradvis nøster opp en sak. Likevel syntes jeg denne var underholdende å lese, og jeg elsket den dystre Raymond Chandler stemningen i den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar