Dette er nummer 3 i romanserien om de tre brødrene Lauritsen fra Osterøy som vi nettopp har lest/hørt oss igjennom på langturer med bilen (på svensk - derfor ble tittelen sånn).Vi befinner oss nå i mellomkrigstiden og det er først og fremst Tyskland og fremveksten av nazismen som er i sentrum selv om vi også hører en del om Laurits familie i Saltsjøbaden i Sverige i begynnelsen av boken.
Jan Guillou er en mester i å gjøre historien levende for oss. Det blir litt om de røde, vi hører om drapene på streikende i Ådalen i 1931 og vi blir kjent med det røde, kulturelle miljøet i Berlin som både Sverre og Christa, Oscar sin kone er engasjert i. Men det blir enda mer om de svarte. Vi får bl.a. svært mye interessant informasjon om interne stridigheter blant nazistene. Miljøet rundt Berlinolympiaden i 1936 er ypperlig beskrevet. Dette må Jan Guillou ha satt seg grundig inn i.
Forholdene blir etterhvert uutholdelige for Sverre som nærmest flykter hals over hode da forfølgelsen av homofile tiltar. Så må Oscar få familien ut av Tyskland når det viser seg at Christa har en mor med jødisk bakgrunn. Laurits derimot kan reise fritt mellom Sverige og Tyskland og få hjelp av sønnen Harald som er blitt SS-offiser til å prøve å sikre familieformuen.
I den yngre generasjonen er det nazisten Harald vi får mest kjennskap til. Laurits har en datter, Johanna som ser ut til å utvikle seg til en selvstendig, radikal ung dame, men vi hører ikke så mye om henne.
Dessverre er personskildringene altfor overfladiske til at jeg kan si at dette er en god roman. Av og til synes jeg hovedpersonene nesten blir som pappfigurer som ikke lever sitt eget liv men bare skal illustrere historiske hendelser. Han går også litt langt i å skrive inn personene sine i enkelte historiske hendelser. Det kan bli litt for mye av det gode - de blir litt som linselus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar