Roy Jacobsen: Hvitt hav

Denne boken hørte jeg som lydbok. Vi hører lydbok når vi kjører på langtur og det er greit, men ellers er jeg ikke så glad i mediet.

Ingrid, fra helgelandsøya Barrøy er nå blitt voksen. Det er krig, året er 1944.  Ingrid jobber på fiskebruket men lengter hjem til Barrøy og drar tilbake dit selv om hun er alene. Barbro - tanten hennes er på et sykehus. Det kommer ikke klart frem hva som feiler henne - kan det ha noe å gjøre med at hun ikke er helt som andre? Guttene (Lars, Barbros sønn og Felix, sønn av presten som Ingrid tjente hos og som hun tok seg av når presteparet forvant) er begge på Lofotfiske. Men det viser seg at Ingrid ikke er alene - lik har skyllet i land og noe som ligner et lik men viser seg å være en stygt forbrent mann. Ingrid pleier mannen tilbake til livet. Han er russer og var med i en fangetransport med det tyske skipet Rigel som ble senket av engelskmennene.

Ingrid og russeren blir glade i hverandre, men han kan ikke bli værende der og snart er Ingrid alene igjen. Hun blir forhørt og mishandlet av lensmannen og en tysk offiser og havner så på sykehuset, antagelig i Bodø. Når hun har kommet seg blir hun sendt tilbake igjen på en båt som også har med seg evakuerte fra Finnmark. Nå blir etterhvert Barrøy riktig så folksomt - Lars kommer tilbake, Barbro også. Susanne, søster til Felix og de tar også imot noen av finnmarkingene som er fordrevet fra sine hjem og blir utplassert nedover hele kysten.

Livet går sin gang på Barrøy den siste krigsvinteren. Flyktningene hjelper til å bygge nye bolighus. Ingrid er gravid og på slutten av boken føder hun sitt kjærlighetsbarn.

Jeg finner to hovedtema i boken: Ingrids kjærlighetshistorie og skjebnen til de evakuerte fra Finnmark. Kjærlighetshistorien er vakkert fortalt. Det er fin symbolikk i arket med den russiske setningen som er gjentatt 3 * 3 ganger og som Ingrid først finner meningen i mot slutten av boken. Evakueringen synes jeg blir svært godt beskrevet i boken, og det gir assosiasjoner til dagens flyktningsituasjon. Jeg har hørt mye om selve evakueringen men ikke så mye om hvordan de evakuerte levde frem til frigjøringen. Det var jo så mange slags skjebner - noen var enslige - noen hadde opplevd å miste familiemedlemmer under tumultene. Det var barn som hadde kommet bort fra foreldrene sine og eldre som var alene. Felles for dem var at de hadde mistet alt, og så ble de utplassert i familier som heller ikke hadde noe særlig å rutte med. De fleste måtte også vente en stund etter frigjøringen fordi hele landsdelen de kom fra var fullstendig nedbrent.

Jeg synes også det er interessant at folket på Barrøy i grunnen vet svært lite om hva som går for seg i krigen selv om de i høyeste grad blir påvirket av krigen og okkupasjonen i dagliglivet. En dag går det et rykte om at Hitler har tatt livet sitt. Tysklands kapitulasjon i Norge oppdager de når de ser en båt komme fra fastlandet med norske flagg - dette skjer 10. mai - 2 dager etter kapitulasjonen.

Roy Jacobsen skriver godt og innsiktsfullt om livet på Helgelandskysten og om okkupasjonen, men som i den første boken (De usynlige) synes jeg at beskrivelsen av Ingrid av og til tipper over. Hun blir fremstilt nesten som et overmenneske med omsorg for alt og alle enten hun er innlagt på sykehuset med alvorlige traumer, eller er høygravid. Dette trekker boken litt ned for meg.