søndag 9. desember 2018

Emily Fridlund: History of wolves


Bilderesultat for history of wolves

Dette er Emily Fridlunds debutroman og den kom på kortlisten til årets Man Booker-pris. Tenåringen Linda bor i en hytte sammen med foreldrene sine ved bredden av en liten innsjø. Vi er i Minnesota, langt inne i de dype skogene. Familien bodde i sin tid sammen med en del andre familier i et slags alternativt  kollektivsamfunn, Linda kan fremdeles huske noen av de andre barna som hun lekte med da hun var liten. Samfunnet splittet opp, foreldrene er noen særlinger som driver en tilnærmet naturalhusholdning. Linda lærer å leve i naturen og får bl.a. i oppgave å sørge for at hundene blir matet og for all vedhogst.

Det er et ensomt liv for den unge jenta. Hun blir vant til å gå lange strekninger hver dag mellom hjemmet og skolebussen. Foreldrene er svært lite opptatt av hva hun driver på med, og spesielt moren viser en likegyldighet overfor Linda som grenser til vanskjøtsel.

Det er to hendelser i Lindas liv som kommer til å prege denne fortellingen. Læreren hennes, Mr. Grierson, viser henne ekstra oppmerksomhet ved at han oppfordrer henne til å skrive en oppgave innenfor historiefaget, og Linda skriver "History of wolves". Hun får en premie for originalitet, selv om juryen synes ulvens historie er litt utenfor tema. Mr. Grierson viser enda større interesse for Lily Holborn i Linda sin klasse. Så blir det avslørt at han har store mengder pornografisk materiale hjemme. Han blir anklaget for voldtekt, Lily vitner mot ham. Under rettsaken innrømmer hun å ha løyet - likevel blir Mr. Grierson dømt.

Den andre hendelsen dreier seg om en familie som flytter inn i en ny hytte på den andre siden av den lille innsjøen. Linda er nysgjerrig og observerer dem gjennom kikkert -  en voksen mann, en ung jente og et lite barn. Allerede på bokens første sider får vi høre at den lille gutten skal dø. Linda treffer Patra og Paul i skogen og blir kjent med dem. Paul er fire år og Patra er tjueseks. Linda er selv femten og for henne får de 11 årenes aldersforskjell en slags magisk betydning - særlig når hun hører at Leo - Pauls far og Patras tidligere universitetslærer er 11 år eldre enn Patra.

Linda blir barnevakt for Paul - like mye på dagtid som på kveldstid, men Linda og Patra utvikler også et varmt vennskap, kanskje det eneste vennskapet Linda har hatt noen gang. Paul er et spesielt barn, svært moden og reflektert (dette syntes jeg var litt unaturlig da jeg leste boka, jeg syntes Pauls reaksjonsmønster ofte lå nærmere til en seksåring enn en fireåring). Det virker av og til som om Paul ikke er helt frisk.

Så kommer Leo hjem på besøk. Linda blir først holdt på avstand, men så får hun igjen innpass i den vesle familien. Vi merker tydelig hvor dominerende Leo er overfor Patra. Leo er scientolog. Patra ser opp til ham som en gud og Leo gjør også hva han kan for å overbevise Linda om sin livsfilosofi. Linda derimot er nokså skeptisk til Leo og hans temmelige fanatiske livssyn.
Leo og Patra planlegger en tur til Duluth og inviterer Linda med. Duluth er en større by som ligger ved bredden av Lake Superior, og dette må ha fortonet seg som en eventyrlig reise for Linda. Så sitter hun i timevis på bilturen i baksetet med Paul som er nokså dårlig og sover for det meste. Det bygger seg opp en indre spenning - det skjer ikke så mye i Duluth, men vi aner en katastrofe nærme seg. Når de er vel tilbake igjen er Paul blitt enda dårligere, men Leo bagatelliserer det hele. Bare timer senere er Paul død. Han dør av bivirkninger ved ubehandlet diabetes, antagelig under store smerter.

Gjennom hele boka blir vi konfrontert med kritiske spørsmål som Linda blir stilt gjennom den etterfølgende rettsaken mot Patra og Leo. Gang på gang blir hun spurt om hun ikke reagerte på Paul sykdom, eller hvordan foreldrene tok seg av ham. Men Linda har ikke kjent igjen noen symptomer på vanskjøtsel eller ubehandlet sykdom, ikke før de siste dagene og da prøver hun å skaffe medisiner, medisiner som Patra ikke vil bruke.

Patra og Leo blir frikjent, med henvisning til deres religiøse overbevisning. Dette står i grell kontrast til Mr. Grierson som ble dømt for en handling han beviselig ikke hadde gjort.

Jeg syntes det var flere sider både ved Mr. Grierson/Lily Holborn og ved Leo og Patra som ble litt uforløst, men likevel likte jeg boka svært godt. Det jeg likte best var skildringen av den unge Linda, hennes ensomme tilværelse, hennes forhold til naturen og hennes møte med voksne menneskers uforstand: Hennes egne foreldres likegyldighet, Leo og Patras neglisjering av sitt eget barns behov og Mr. Griersons demoner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar