Også i år satser jeg på å lese alle seks nominerte bøker til P2-lytternes romanpris før den blir sent på radio. 4 av dem fikk jeg lånt på Ebokbib. Dette er en av dem.
Tittelen gir assosiasjoner til overgrep mot barn, ungjente på skråplanet, rusproblemer og hovedpersonen Charlotte opplever alt det og mer til. Hun vokser opp med en mor som har meldt seg ut av livet og lever på piller og det hun kan få av kjærlighet fra de mange mennene som havner i sengen hennes. Courtney Love og Nick Cave er noen av hennes idoler. Charlotte går for lut og kaldt vann og må stort sett oppdra seg selv. Hun klarer seg likevel på et vis, gjør det bra på skolen men plager gjerne medelever som ikke er så harde som henne selv.
En periode har moren en elsker, Yassine, som opptrer nesten som en farsfigur for Charlotte, tar henne med på ishockeykamper, spiller ball med henne og ser henne som det barnet hun er. Det blir hennes lykkeligste barndomsminne. Men dette varer ikke stort mer enn et år. Når Charlotte er 12 år heter morens elsker Jonas. En natt kommer han inn til Charlotte og etter den natten misbruker han henne jevnlig. Moren merker tilsynelatende ingenting, eller også lar hun det bare skure.
Nå går det nedover med Charlotte. Hun glir inn i en slags apatisk aksept av overgrepene - om kvelden ligger hun og venter på det som noe som ikke kan unngås. Det eneste hun kan gjøre er å gjøre seg kald, ikke være tilstede i smerten. Og sånn møter hun livet ellers også. Hun misbruker det hun kan komme over av rusmidler, hun ser mye på porno, har en seksualisert opptreden, selger sex for penger eller dop, hun gir blaffen i skolen, hun mobber og trakasserer andre jenter.
Charlotte har mange fantasier om selvmord, lettere inspirert av Courtney Love,og en dag regisserer hun sitt eget: Sminker og kler seg opp, ordner håret og tar alle morens sovetabletter, 120 stk i alt. Heldigvis oppdager moren det og hun våkner opp på sykehuset med et plastrør i halsen. Dette blir Charlottes første møte med hjelpeapparatet.
Så følger flere år på forskjellige barne- og ungdomsinstitusjoner. Charlotte møter mange forskjellige behandlingsmetoder og behandlere. Det meste preller av på henne og veien tilbake til selvødeleggelsen er ikke lang. Men noen ganger er det noen som når inn til henne og får henne litt på glid. En gang er opplever hun tilknytning til en hest, det er første gang hun kjenner på nærhet til noe levende og begynner å gråte. Men hun opptrer likevel så destruktivt overfor noen av de andre pasientene på gården at hun blir forflyttet.
Så møter Charlotte Christine i en av terapigruppene hun er innom. De er begge tiltrukket av hverandre, men det er når Charlotte oppdager at det finnes relasjoner utover sex at noe skjer med henne. Så er det også vanskelig å elske noen når en har kjempet for å ikke være sårbar hele livet. Forholdet til Christine gir Charlotte styrke til å anmelde Jonas. Rettsaken blir en prøvelse, og jeg vil ikke røpe utfallet her. Men boka slutter med en forsiktig optimisme som jeg nesten ikke kan tro på.
Jeg liker vanligvis ikke å lese romaner som handler om overgrep mot unge jenter. Enkelte ganger gir de meg følelsen av å lese sensasjonsjournalistikk. Men denne boka fikk jeg godt innunder huden. Jeg tror det som gjorde mest inntrykk på meg var hvordan forfatteren fikk frem Charlottes indre liv - eller hvordan hun gradvis stengte seg ute fra livet og lyset. Det var flere detaljerte skildringer av overgrep som Charlotte gjorde overfor jevnaldrende enn de hun selv ble utsatt for - og det virket riktig i forhold til hvordan hun bevisst stengte følelsene ute - hvordan hun ikke var til stede når Jonas og senere andre mannfolk forgrep seg på henne og hvordan det lærte henne at hun kunne bruke kroppen sin til å oppnå det hun ville utenom det å gi henne glede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar