Denne boka vant Man Booker-prisen i 2018 - prisen for beste engelskspråklige bok. Jeg plukket den med meg på en Englandstur i fjor, litt tilfeldig kanskje. Jeg visste ikke så mye om den bortsett fra at den hadde fått den prisen. Når jeg hadde lest noen sider dukket det opp personer som "eldest sister", "maybe-boyfriend", "third brother-in-law" som fikk meg til å lure på hvor handlingen var fra, Kina? eller? Jeg måtte google litt for å finne ut hva dette egentlig gikk i.
Handlingen er fra Nord-Irland på åttitallet, de årene som britene kalte for "The troubles". Ingen personer eller steder i boka har navn. Alle personene har generiske navn som de jeg nevnte ovenfor. Hovedpersonen selv er "middle sister", hun har tre eldre søstre som er gift, og tre "wee sisters" som alle tre er små, intelligente og fryktløse. Stedet de bor på skal ha sterke likhetspunkter med en bydel i Belfast. Så er det folk fra "the other side of the water" (engelskmenn), fra "the other side of the road" (protestanter), renouncers (IRA), paramilitære osv. Dette fortellergrepet gjør bidrar til å skape et inntrykk av at folk har gått i dekning, at de ligger lavt i terrenget, og er nokså spesielt, men jeg synes det er vellykket.
Det er et samfunn med svært snevre rammer. Det er regler og forventninger for alt, ikke minst for kvinnene - hva man kan kalle barna sine, hvem man kan snakke med, hvordan man kler seg. Middle sister liker å lese, særlig eldre romaner (underforstått bøker som ikke omhandler konfliktområdene og tabuene som hun er vant til) Og ikke nok om det - hun liker å lese mens hun er ute å går. Dette vekker reaksjoner fra miljøet for det er annerledes, og hva kan ikke annerledeshet føre med seg?
Så dukker Milkman opp. Han er ikke egentlig melkemann men kjører rundt i en bil som ligner på en melkebil. Milkman nærmest stalker henne gjennom hele boka, men vi vet at han blir drept, det hører vi på første side i boka. Og så tilhører han de paramilitære.
Middle sister synes Milkman er uhyggelig og hun gjør hva hun kan for å holde ham på avstand. I stedet for å gå og lese løper hun turer sammen med tredje-svoger. Og så har hun "maybe boyfriend" som hun har et nesten fast forhold til - fast nok til at de har sex men ikke så fast at hun kan fortelle moren om det. For det vil være jevngodt med forlovelse og bryllup og det er hun ikke klar for. Moren på sin side vil ha henne gift jo før jo heller - hun er jo 18 år! Og det gjør det ikke lettere for henne at ryktene om at hun har et forhold til Milkman forfølger henne.
Vi følger Middle sister gjennom noen uker der spenningen tårner seg opp for henne - Milkman's lett fordekte trusler mot kjæresten, alle som mistenker henne for å stå i med Milkman og da en forskrudd ungjente forsøker å forgifte henne.
Boken var litt tung å lese på engelsk, og det oppleves også tungt å følge med på ferden i et samfunn så til de grader preget av gjensidige fordommer, selvpålagt sensur og frykt. Alle personene i boka har offer for drap og terror i familien og det oppleves som klaustrofobisk for meg som leser, men det er samtidig det som fascinerer ved boka. Så er det også en god porsjon humor, særlig galgenhumor men også andre pussigheter. Som når fransklæreren på kveldsskolen nærmest tvinger elevene til å oppdage at himmelen har mange andre farger enn blå. Det blir litt utenfor komfortsonen, og dermed skummelt.
En original og tankevekkende fortelling fra et samfunn nesten lagt i lenker av konflikter mellom grupper. Selv om den av og til var tung å lese synes jeg den var nesten genial. Når kommer den på norsk? Jeg finner ikke noe informasjon om det på nettet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar