Merce Rodoreda: Diamantplassen

Denne boka var også en del av spaniaprosjektet mitt og jeg ble anbefalt den av en bibliotekar på Stavanger bibliotek, ellers hadde den garantert ikke funnet veien hjem til meg. En tynn liten flis av en pocketbok utgitt for første gang på norsk i 1984 og så i 2009 i bokserien Forfatterens forfatter, anbefalt av Brit Bildøen.
Romanen utspiller seg i Barcelona før, under og etter den spanske borgerkrigen, men den er likevel ikke først og fremst en bok om borgerkrigen. Bokens hovedperson og forteller er den unge piken Natalie som snakker med sin litt naive og godtroende stemme. Vi følger henne gjennom en (altfor?) kort ungdomstid, hun møter den fremfusende møbelsnekkeren Quimet som vil og får gifte seg med henne - selv er hun mange ganger usikker på om hun heller burde valgt den mer forsagte Pere.
Quimet og Natalie får to barn og livet med den svært dominerende Quimet blir ikke lett, særlig når det er Natalie som må ta seg av den etterhvert kolossale mengden duer som Quimet avler opp.
Så reiser Quimet og de fleste kameratene hans for å kjempe i borgerkrigen, og om livet med Quimet ikke var lett er det svært mye vanskeligere uten en forsørger. Den vesle familien har ingen oppsparte midler å tære på. og det er ikke lenge før de sulter. De må gjennom skuffelser og fornedrelser og Natalie går så langt at hun planlegger å ta livet av seg selv og barna. En uventet hendelse redder henne opp fra dypet og hun vender tilbake til en slags tilværelse igjen. Men fattigdommen og sulten har satt dype spor, også psykisk og det er bare såvidt vi øyner et håp.
Boka er skrevet i et nokså naivt og enkelt språk der små skildringer fra dagliglivet får stor plass. Men nettopp dette synes jeg er dens styrke, for vi aner hele tiden et bakteppe av 30/40-tallets Spania med enorme klasseforskjeller, overtro, uvitenhet, mannssjåvinisme og kvinneundertrykking og all den brutaliteten som den borgerkrigen førte med seg bak alle de små hendelsene som Natalie forteller om. Resultatet har blitt en stor liten roman om noen av de små¨skjebnene i borgerkrigen.
Og så et lite hjertesukk tilslutt. Bokhandlerne og media fokuserer hele tiden på nye bøker og store hauger av bestselgere blir lagt ut hele tiden. Så blir det meste solgt ut etter bare et par år på Mammutsalget. Det er svært vanskelig å oppdage bøker som har ligget for lavt for radaren, selv om de kan være svært gode. Hadde det ikke vært for Brit Bildøen som trakk frem boka igjen i 2009, og for bibliotekaren som hadde lest den og anbefalt den ville den aldri ha funne veien hjem til meg. Hurra for bibliotekene og for enkelte "smale" forlagsprosjekter som kan få perlene frem i lyset igjen!