De siste årene har jeg prøvd å lese alle finalistene til P2-lytternes romanpris før programmet starter. Noen ganger har flere av bøkene vært tunge å komme igjennom, blant annet fordi de ikke traff meg. Men i år ble dette noen gode lesestunder. Jeg syntes alle bøkene hadde noe for seg, hver på sin måte og hadde fortjent å vinne. Jeg har skrevet om alle sammen i bloggen. Dessverre var ikke Lars Saabye Christensens "Byens spor. Maj" blant finalistene og den synes jeg er best av de 2018-bøkene jeg har lest. Jeg kan nesten ikke forså at den ikke slapp igjennom.
Av de seks finalistene holdt jeg personlig en knapp på "Det er lenge til skumring", boken med tema fra Sapmi i en oppdiktet, nær fremtid, først med etnisk rensning av samene, så oppreisning og dannelsen av en samisk stat og de konfliktene det medfører. Ikke fordi jeg syntes boken var feilfri - språket kunne av og til være unødig tungt og noe av handlingen var kanskje litt oppkonstruert. Men dette var et svært originalt prosjekt som utfordrer våre forestillinger om fredelige og tolerante nordmenn, uten å på noen måte forherlige samefolket heller. Og jeg syntes prosjektet landet stødig på beina. Fortellingen grep meg, og jeg syntes også stort sett at språket var levende og av og til neste poetisk, spesielt i naturskildringene. Dessverre traff ikke denne boken juryen like godt og den ble stemt ut i første omgang.
Når det er sagt synes jeg likevel at "Rød mann, sort mann" av Kim Leine virkelig fortjente prisen. Det var ellers mange gode diskusjoner, og noen gode porsjoner uenighet også. Det er viktig at deltakerne i juryen er tydelige på hva de mener om bøkene, både positivt og negativt og at de tør å gå imot flertallet. Alt dette synes jeg ble godt ivaretatt.
Jeg gleder meg til prisen for 2019 og håper jeg klarer å være så godt forberedt som i år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar