Arnaldur Indridason: Mørket vet

Det lå et lite utvalg bøker fremme for utlån på Sølvberget da jeg var inne for første gang etter åpningen og hentet en reservert bok. Dette var en av dem - en av de få bøkene til Arnaldur Indridason jeg ikke har lest, det viste seg at det er den siste som er oversatt til norsk. Jeg tror han er en av krimforfatterne jeg liker best og jeg har elsket bøkene om  politietterforskeren Erlendur.  Jeg liker også godt hans bøker fra tiden under og like etter 2. verdenskrig.
I denne boken er hovedpersonen Konrad. Han er en pensjonert politietterforsker som fikk en nokså ublid avgang fra jobben, noe som kommer frem i løpet av denne boken som er den første med ham i hovedrollen. Nr. 2 er gitt ut på islandsk og da blir det vel flere.
Isbreene på Island smelter langsomt som et resultat av klimaforandringene. Vi var på Island i fjor og fikk heldigvis se den vakre Snæfjellsjøkull som dessverre er på sterk tilbakegang. Her er det Langfjellsjøkull som leverer tilbake et mannslik som har ligget nedfrosset i en årrekke i armene på en turgruppe. Det viser seg å være liket av forretningsmannen Sigurdvin som forsvant for tretti år siden. Det var Konrad som ledet etterforskningen den gang. Man mente det var drap, en bekjent av ham ble anholdt men til slutt sluppet fri av mangel på både lik og fellende bevis.
Den tidligere mistenkte blir innkalt til forhør og nekter å snakke med andre enn Konrad. Han går med på å snakke med ham, men han har egentlig ikke lyst til å involvere seg i dette. Men så blir han kontaktet av en kvinne hvis bror hadde gjort en merkelig observasjon med tilknytning til saken. Broren ble senere påkjørt og døde mens sjåføren stakk av - kunne dette være noen annet enn en trafikkulykke? Konrad blir interessert i saken og begynner å gjøre undersøkelser og så er vi i gang.

Det jeg liker så godt ved Arnaldur sine bøker er at han beskriver helt vanlige mennesker og forbrytelsene har som regel sin rot i trivielle, menneskelige laster.  Gamle vitneavhør plukkes fra hverandre, alibier holder ikke likevel. Folk lyver, ikke alltid fordi de har gjort noe galt, kanskje det bare er noe de ikke har lyst skal bli kjent. Dette behøver det ikke bli gode bøker av, men det blir det alltid når Arnaldur skriver dem! I tillegg til gode og troverdige intriger får vi også glimrende beskrivelser av islandsk natur og lokalmiljø. Jeg kommer til å gå å vente på neste bok i Konrad-serien.