Jeg fant denne boka på Bokhuset i Stavanger og ble nysgjerrig på den. Boka er utgitt på Pelikanen forlag og jeg har funnet flere godbiter derfra.
Leilighetssanger er en roman som er bygget opp av mange småstykker som tilsammen danner en helhet. Den foregår i en leiegård i Århus med en broket samling av leieboere. Bokens "jeg"-person er ganske ung og har en samboer som vi bare møter som "du", hovedpersonen skriver ofte om samboeren. Ellers er boka inndelt i kapitler som følger stjernebildene. Hvert kapittel starter med et kort, horoskoplignende innlegg som har en mer eller mindre løs tilknytning til handlingen som følger.
Hovedpersonen skriver sanger, "leilighetssanger", dvs. sanger til store eller små anledninger, fødselsdager, bryllup, konfirmasjoner og sånt. Det kommer ikke helt frem om det er dette hun lever av. Så er det Tomas og Lisa. Lisa er forsker og glødende opptatt av vikingetidens sagafigurer som hun kommer trekkende med ved enhver anledning enten det passer eller ikke. Mormor og Ruth er samboere/kjærester. Mormor er egentlig bare mormor til Iben som har laget kollektiv i sin leilighet, men alle kaller henne for mormor. Mia er forkvinne i leiegården, kostholdsfanatiker og mor til Gudrun, og det er mange flere.
Det er noe lett hippie-aktig over miljøet i leiegården og dens beboere, og jeg får inntrykk av at de lever tettere sammen enn folk flest gjør i leiegårder. I begynnelsen så jeg ingen sammenheng mellom de foskjellige personene og da boka har svært lite handling ble dette vel løst og usammenhengende. Men etter hvert gled jeg på en måte inn i miljøet og likte bedre og bedre å lese hovedpersonens betraktninger om livet rundt seg - alt skrevet i et nokså poetisk språk, fullt av metaforer og litt drømmende.
Dette er vakkert å lese, samtidig blir dette også litt av svakheten for meg. Metaforene blir ofte for utydelige og det blir for lite sammenheng med det lille som finnes av handling i boka.
Jeg tenker at det kunne ha vært fint om vi hadde fått med litt av disse sangene, kanskje et lite vers av gangen. Det hadde blitt en fin kontrast til det poetiske og svevende og knyttet det tettere opp mot personene og handlingen i boka.
En blandet leseropplevelse, men det kan godt hende jeg leser Stine Pilgaard igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar