Så var Arnaldur ute med enda en ny krim, denne gangen med den pensjonerte politimannen Konrad i hovedrollen. Jeg grugledet meg til å lese den, for så har jeg ingen flere Arnaldur-bøker igjen og må vente til han gir ut en ny.
Vi får flere tilbakeblikk til fortiden i denne boken. Konrads gode venninne Eyglo har hatt mye befatning med overnaturlige fenomener gjennom sin far som hadde synske evner og som dessverre utnyttet disse evnene kommersielt sammen med Konrads far før de begge møtte en voldelig død kort tid etter hverandre. Selv får også Eyglo underlige fornemmelser av og til. Nå kommer det påtrengende glimt om ei jente som druknet ved broen over innsjøen Tjørnin midt i Reykjavik for mange år siden og om dukken hennes.
Konrad selv har er svært skeptisk til det overnaturlige, særlig det som minner om farens spiritistseanser som var arrangert for å narre penger av godtroende mennesker som ønsket å få kontakt med sine kjære avdøde. I stedet blir han engasjert i en forsvinningssak, datterdatteren til noen bekjente av Konrads avdøde kone er forsvunnet og nærmest motvillig blir han trukket altfor nær etterforskningen. Men han hjelper også Eyglo i å komme nærmere det som skjedde med den vesle jenta som druknet, han treffer bl.a. mannen som i sin tid oppdaget jenta i innsjøen.
Enkelte tråder finnes mellom de to historiene, og det er ikke godt å vite hvem som har svin på skogen, det er flere enn det ser ut til ved første øyekast. Konrad bidrar til å løse saken med den druknede jenta og uroen slipper taket i Eyglo.
Sexforbrytelser mot mindreårige jenter er temaet i denne boka. Det er ubehagelig, men jeg synes det blir håndtert på en god måte. Det beste ved boka er likevel miljøbeskrivelsene av de slitne fattigstrøkene i Reykjavik. Så liker jeg Konrad, han er en traust karakter som samtidig er sterkt preget av demoner fra sin egen fortid med en brutal far som livnærte seg på kjeltringstreker og en ungdomstid både på og utenfor kanten av loven.
Det var en fin kriminalroman å lese, håper det ikke blir så lenge til neste!
Jeg er veldig glad i Indridasons krim, men denne boken hadde jeg rett og slett ikke fått med meg. Jeg leste den første om Konrad, og må absolutt lese denne også, spesielt når du skriver denne også er fin :-)
SvarSlett