Dette er den unge forfatteren (26 år) sin debutroman. Det er intet mindre enn en slektsroman om en afrikansk/amerikansk familie som begynner i 1700 på Gullkysten med to halvsøstre og følger deres etterkommere i Afrika og USA parallelt frem til i dag. Det er et svært ambisiøst prosjekt og jeg synes hun kommer svært godt ut av det.
Effia blir gift med en britisk slavehandler og hennes etterkommere bor på Gullkysten, våre dagers Ghana. Dette er i grenselandet mellom asantefolket og fantefolket. Slavehandelen som også foregikk før de hvite kom blir overtatt av engelskmennene og utviklet til den brutale og rasistiske virksomheten vi kjenner til fra historien. Effies etterkommere lever i landsbyer som dels driver forretningsvirksomhet mot englenderne, dels kriger mot dem og med hverandre.
Esi blir solgt som slave og er en av dem som overlever slavetransporten til Amerika. Hennes etterkommere lever først på bomullsplantasjene, deretter prøver de å livnære seg på små jordlapper, havner som straffanger i kullgruver, synger på jazzklubber og i kirker og ramler på stoffkjøret.
Vi følger en person av gangen, vekselvis fra den afrikanske familien og den afroamerikanske. 7 generasjoner. 14 mennesker. Hver av dem har sin egen historie og de har også litt kjennskap til sine foreldre, men det finnes ingen total familiehistorie som lever videre, ala Alex Haleys "Røtter". Vi blir godt kjent med hver enkelt og får også et sideblikk på deres nærmeste forgjenger. I den afrikanske familien er det et smykke som overrekkes nedover i generasjonene. Det var det også i den amerikanske familien, men et sted på veien ble dette borte.
Vi får et brutalt bilde av slavetilværelsen til familien etter Esi av de usikre tidene etter borgerkrigen og avskaffelsen av slaveriet der afroamerikanerne ofte ble utsatt for undertrykkelse nesten like brutal som under slaveriet. Ja, det er mye brutalitet, men Gyasi velter seg heller ikke i grafiske fremstillinger av avstraffelser, mye ligger mellom linjene. Boka er likevel ikke først og fremst en skildring av undertrykkelse, den er like mye, eller kanskje mer en glimrende familiekrønike.
Det er svært interessant å lese om livet i landsbyene på Gullkysten. Dette er ikke noe jeg har lest noe særlig om før, spesielt ikke om livet på 1700/1800-tallet. Det virker so Gyasi har gjort grundig research, i alle fall har hun skapt en svært troverdig skildring av dette samfunnet. Det er brutalitet og overtro, det er hardt arbeid og det er lidenskap, kjærlighet og omsorg for familien. Men forholdet til slavehandelen blir hengende som en mørk skygge over fortellingen.
Fortellingen er kronologisk, men det blir likevel mange tidshopp fra den ene personen til den neste. Vi får ikke alltid vite hva som skjedde i mellomtiden, men i stedet får vi disse fine innblikkene i de forskjellige personene sitt liv, sett på bakgrunnen av den epoken de lever i. Totalt blir det en overveldende historie som jeg måtte lese litt av gangen for å ikke forveksle hver av personene med sine forgjengere og/eller etterkommere.
Den siste fortellingen blir en slags sammenknytning av historien som jeg synes er et fint virkemiddel og som gir bokas tittel mening.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar