Brita Caisa reiser fra Nord-Finland til Norge. Året er 1859. Målet er Bugøynes sør for Vararangerfjorden der det har flyttet mange finner fra før, der havet koker av torsk og det er bedre å leve enn i de nordfinske skogene. Hun er en del av et større reisefølge og har med seg sine to sønner som hun har fått med to forskjellige fedre. Den ene av dem var gift og for dette har hun stått i kirketukt foran menigheten fire søndager på rad. Nå ønsker hun å finne et godt ektemannsemne, en staut og pålitelig kar som kan forsørge henne og de to guttene.
Brita Caisa er tipptippoldemor til Ingeborg Arvola. Hun er arbeidsom og har helbredende evner, hun kan gjøre dyr og mennesker friske. Hun er svært vakker og gifte og ugifte menn kan ikke få øynene vekk fra henne.
Første stopp på reisen blir Neiden der hun kan få seg arbeid som slåttehjelp mens hun venter på fiskesesongen. Hun får plass på gården til Mikkel Aska og kona Gretha Lisa. De har vært gift i mange år men er barnløse.
Brita Caisa får bli på Askalaiset over vinteren og neste vår blir hun med til Bugøynes og får plass på Mikkos fiskelag. Det blir en svært hektisk sesong, og det dukker også opp flere muligheter for ekteskap. Men Brita Caisas skjebne er allerede lagt - hennes hjerte banker for Mikko og han er like opptatt av henne. Brita Caisa er en kvinne som lar seg styre av følelsene sine mer enn fornuften. Hun lar seg rive med av sin kjærlighet. Forholdet blir umulig å holde skjult og det er ikke bare kirken som ser med ublide øyne på utroskap, dette er også noe en kunne bli straffet for.
Ingeborg Arvola tegner et bredt portrett av Brita Caisa. Vi opplever gjennom henne livet i den barske naturen ved Varangerfjorden, men tilværelsen der blir likevel blir det fremstilt som tryggere og bedre enn vi søringer i vår tid har lett for å tro. Det er fisk i havet og poteter og neper vokser i jorda. Noen kyr og sauer klarer de å holde liv i, litt reinsdyrhold blir det også, og bærsanking om høsten. Det er for det meste godt samhold, og en kvinne med legende evner blir som regel tatt godt imot. Men konflikter er det også. Skoltesamene er en utsatt gruppe. Og de norske kjøpmennene utnytter manglende språk- og regnekunnskaper til å sette fiskerbøndene i gjeld - det kan ende med tvangsauksjoner og elendighet.
Brita Caisa selv er en person som er lett å like for meg som leser. Gjennom henne ser jeg landskapet i Øst Finnmark for 150 år siden, jeg blir kjent med dagligdagse sysler, med navneskikker, den nære tilknytningen til naturen, den korte avstanden mellom liv og død. Så blir jeg også skuffet når hun tar dårlige valg, for det er et dårlig valg å ta Mikko fra hans ektefelle Gretha Lisa. Brita Caisas opptreden får meg til å tenke på Dolly Partons "Jolene" - hun blir Jolene. Til tross for dette trives jeg i hennes selskap. Jeg nyter å jobbe meg gjennom boka - det er sjelden jeg har denne opplevelsen når jeg leser. Brita Caisa er en spill levende person og har så mye å fortelle meg, så får jeg heller bære over med hennes svakheter.
Dette er en helt fabelaktig roman - full av fortellerglede og historisk svært interessant. Det skulle ikke forundre meg om antall turister til Varanger kommer til å øke etter denne boka (og de to oppfølgerne som er lovet).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar