fredag 30. desember 2022

Solvej Balle: Om utregning av romfang I

Solvej Balle fikk Nordisk råds litteraturpris 2022 for denne romanserien som hun visstnok har jobbet på i mange år. Jeg har lest nr. 1, nr. 2 og 3 er ikke oversatt til norsk ennå. Det er en svært original roman. Tara Selter bor i en liten by i Nord Frankrike sammen med sin ektemann Thomas. De driver et antikvariat sammen og er verdens beste venner og elskere.

En dag, nærmere bestemt 18. november er Tara på en auksjon i Paris for å handle inn varer til butikken deres. Hun legger seg på hotellet om kvelden. Når hun våkner neste morgen er det fremdeles 18. november og i de tidlige morgentimene opplever hun det samme som hun gjorde "dagen før" som ikke er dagen før men 18. november nr. 1. Det er litt skremmende. Hun ringer Thomas og for han er også dagen 18. november, men for ham er det den første gang mens Tara har opplevd dagen en gang før.

Tara reiser hjem. De følgende dagene, som alle er 18. november, gjentar alt seg: hun våkner om morgenen om må forklare Thomas hvorfor hun er der og ikke i Paris, hun nedtegner alle dagene i en notisbok og nummererer dem. un opplever det som om de er fanget i tiden, som om tiden er gått i stykker. Thomas står hver morgen opp til den samme dagen og har ikke opplevd den før. Grønnsakene han tok opp fra grønnsakhagen har vendt tilbake, mat han har kjøpt er forsvunnet. Men Tara ser at for henne er det annerledes. Hun ser av og til spor etter ting hun har gjort en tidligere 18. november: butikkhyllen hun tømte er fortsatt tømt, purren hun tok opp er borte. Hun begynner å se på seg selv som et monster som fortærer ting uten å legge noe igjen. Det hele blir så uutholdelig at hun flytter inn på gjesterommet uten at Thomas vet det - han tror jo hun er i Paris. Der lever hun en slags skyggetilværelse.

Vi følger Tara gjennom hennes nedtegnelser som pågår i 366 dager og ender med den 18 november igjen, men det skulle vært gått et år. Er det muligheter for at tiden lukkes opp igjen, at hun vender tilbake til et normalt liv og våkner opp 19. november? dette året eller neste år?

En spenstig fabulering om tid og rom og eksistens. Hva hvis hun kommer ut av 18. november - hva har skjedd i resten av verden? Hva med de 365 dagene hun har opplevd? Og hva med Thomas som bare har opplevd en eneste dag? Eller har resten av verden pågått i et år ved siden av hennes bevisshet?

Til tross for den klaustrofobiske tilværelsen i boka var den svært artig å lese og man kan gjøre seg mange tanker om livet og tiden og bevisstheten underveis i lesingen. Jeg ble likevel ikke superengasjert i hovedpersonen selv, jeg levde meg ikke inn i hennes bekymringer og fortvilelser - jeg betraktet det på en måte utenfra. Jeg tror nok jeg må prøve å få tak i nr. 2. Hun har visstnok planer om 7 bøker i alt. 

Men favoritten min til Nordisk Råds Litteraturpris var likevel Kerstin Ekmans "Løpe ulv".

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar