Dette er 2. bok i Solvej Balles romansyklus på 7 bind. De tre første bøkene samlet innkasserte hun Nordisk råds litteraturpris for. Dette er nr. 2, og jeg har nylig lest (og skrevet om) nr.1.
Tara Selter er fremdeles fanget i tiden. 18. november var hun på en antikvitetsmesse i Paris for å kjøpe inn varer til antikvitetsforretningen hun har sammen med sin mann Thomas. Når hun våkner på hotellet neste dag er det fortsatt 18. november. Hun reiser hjem til sin mann. Thomas (og alle andre hun møter) opplever 18 november for første gang. Hver dag. Men Tara husker hver nye 18 november og skriver dagbok om hver eneste dag. Thomas tror hver morgen at hun er på messe i Paris, også den første perioden når hun bor sammen med ham og hver dag forteller ham på nytt hva som var skjedd.
Nå har hun talt 365 dager. Hun hadde et håp om at hun kanskje ville "hekte seg på tiden" igjen når det var gått et "år". Det skjedde ikke. Nå prøver hun å gjenskape årstidene for seg selv, kanskje det kan hjelpe. Hun har laget seg sin egen kalender basert på antall dager hun har levd etter at tiden stoppet opp. Hun finner vinteren når det skulle ha vært desember og januar. Den finner hun nord i Norge med snø og kulde og fine vintermotiver. Henimot mars finner hun en slags vårstemning i Cornwall, hun spiser påskemat og påskeegg. Hun får noen fine måneder i Spania med sommertemperaturer når det egentlig skulle ha vært juli og august. Som regel finner hun overnattingsmuligheter i leiligheter eller hus som er tomme og skal leies ut - hvis de står tomme 18 november når hun ankommer vil de stå tomme så lenge hun er der, og så kan hun bare rydde og vaske etter seg.
Tingene, gjenstandene hun omgir seg med er kompliserte. Hvis det er en vare hun bruker mye av i nærbutikken observerer hun at varebeholdningen gradvis blir redusert, det får henne til å føle seg som en snylter, som et monster. Andre ting kan forsvinne i løpet av natten (dvs tilbake til tingenes tilstand om morgenen). Hun holder innkjøp i senga når hun legger seg, i alle fall noen dager, hvis ikke kan de være borte neste morgen. Hun skaffer seg en laptop og har den i sengen. Den er der fortsatt når hun våkner men alt hun laster hun ned er borte neste morgen.
Hun oppsøker høsten igjen i Düsseldorf i "september". Det går an å finne alle årstider i Europa på en novemberdag men nå innser hun at denne leken med årstidene likevel ikke bringer tiden tilbake.
Tara begynner i stedet å grave i historien, basert på en romersk mynt hun fikk av noen venner i Paris den første 18.november i denne utviklingen. Hun leser haugevis av bøker og lar seg rive med stor innlevelse. Dette holder henne engasjert men bringer henne ikke videre. Så, på bokens siste side inntreffer det noe som virker litt hemmelig, det blir hengende litt i luften og vi får ikke noen ordentlig forklaring, men dette blir en skikkelig cliffhanger: På siste side i boka skal hun treffe en mann, en hun antyder kan ha havnet i samme tidsproblem som hun har. Fortsettelse følger!
Jeg var moderat begeistret for den første boken. Ideen om problemene med tiden er god, og den var svært godt gjennomtenkt. Men jeg syntes ikke personen Tara var så interessant i seg selv. Jeg var ikke sikker på at jeg ville lese flere av bøkene. Fremdeles synes jeg Tara blir litt vag, litt blodløs. Hun elsker sin Thomas, men jeg kjenner ikke på noen egentlig gnist, noen varme når hun tenker på ham. Men jeg opplever ikke dette som så viktig nå, og jeg følger gjerne Tara videre på veien. Jeg blir mer og mer fascinert av leken med tid og rom. Er det Tara som er stoppet opp - lever alle menneskene hun møter videre i nye datoer, nye årstider, nye år mens Tara henger igjen? Eller er hele tiden stoppet opp? Kan Tara hindre katastrofer som oppstår et sted den 18. november med sin erfaring fra tidligere utgaver av denne dagen? (F.eks alvorlige trafikkulykker) Bør hun det? Vi har jo allerede observert at hun vet resultatet av fotballkampen i Düsseldorf mellom hjemmelaget og bortelaget mens den spilles.
Det blir spennende å se om Solvej Balle klarer å lage sammenheng i dette i de neste bøkene og om hun klarer å få historien til å utvikle seg videre. Foreløpig ser det lovende ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar