Jeg husker godt når jeg kjøpte denne boka. Jeg var på den nokså nyåpnede bokhandelen Eldorado i Oslo i lokalene til den gamle kinoen. Det var en himmel for bokelskere, bøker i to etasjer, all slags kriker og kroker, bøker fra store og små forlag, nye og gamle, bredt og smalt. Det var her jeg for alvor oppdaget bøkene til islandske Jon Kalman Stefansson. Denne boka var også en ny oppdagelse og jeg tok den nok med mest på grunn av tittelen.
Judith Schalansky ble fascinert av atlas og litteratur om andre land under oppveksten i det innelukkede DDR. Dette var den eneste måte å ta en utenlandsreise som var innafor rekkevidde. Her har hun skrevet om 50 av verdens øyer som hun også ville hatt problemer med å reise til i 2009 når boka ble gitt ut i Tyskland, 20 år etter Berlinmurens fall. Så er også undertittelen "Femti øyer jeg aldri har vært på og aldri kommer til".
Øyene er sortert etter hvilket hav de ligger i. Det er en kort oversikt med tidslinjer, antall beboere (hvis det er noen), hvem som oppdaget den osv. og så kommer det en fortelling fra øyas historie på under en side. Det kan være noe som har skjedd på øya, fra dens oppdagelse, fra livet på øya eller fra den må evakueres. Mange av øyene har aldri vært bebodd, som regel pga. et ugjestmildt klima. Andre har fått militærbaser. Noen ble evakuert pga. vulkanutbrudd, eller fordi øya ikke lenger kan skaffe livsgrunnlag for befolkningen. Så er det også en del som fortsatt er befolket, som f.eks. Påskeøya. En av historiene jeg leste i dag er om August Gissler som bygger opp en liten koloni på Kokosøya utenfor Costa Rica i den tro at han skal finne en nedgravd sjørøverskatt. Kolonien går i oppløsning men han blir der i 16 år . Hvor mye han enn graver i den ellers nokså fruktbare jorda finner han ingenting.
Jeg la boka vekk etter å ha jobbet meg gjennom ca. halvparten, men nå tok jeg den frem igjen når jeg leste en roman fra St. Kilda utenfor Skottland som er nevn i boka. Og da var det bare å lese videre, øy for øy, noen sider av gangen til jeg i dag kom til slutten og leste om den iskalde Peter 1. øy i Sørishavet. Og den øya tror jeg russerne kan få ha i fred.
Dette er ikke en bok en pløyer seg gjennom. Noen av beskrivelsene trigger fantasien, det er akkurat som om det gjemmer seg flere historier bakenfor. Det er ikke alle historiene som er like spennende og noen ganger slår det meg at alt dette blir fortalt fra et europeisk ståsted, der vi blir tilskuerne til de fungerende øysamfunnene som finnes på en del av øyene. Men alt i alt blir denne boka for meg en eventyrlig reise rundt på vår fantastiske jordklode som jeg bare kan gjøre fordi noen har fortalt meg om den.
Judith Schalansky kommer visstnok til litteraturfestivalen på Lillehammer i år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar