Dette er tredje bok om etterforsker Hanna Dunckert ved Kalmarpolitiet. Kalmar er nærmeste by til Øland, og som i de to foregående bøkene er handlingen lagt til Sveriges nest største øy.
Hanna Dunckert har hatt en vanskelig oppvekst på Øland. Hennes far tilsto, og ble dømt for et brutalt mord når hun var tenåring. Men hun har fått en gryende mistanke om at farens tilståelse kom for å beskytte noen andre. Nå har nettopp broren hennes fortalt henne hva so skjedde denne mordnatten. Nå vet hun at faren var uskyldig og hvem som var den egentlige morderen. Hun vil jobbe for å fremskaffe bevis slik at vedkommende kan bli dømt.
En kveld sitter Hanna og ser på TV. Hennes kjæreste, Isak er syk og hun er alene. Hun sovner fremfor TV'en, men våkner midt på natten. Huset brenner, men hun kommer seg heldigvis ut. Det kommer snart frem at brannen er påsatt, og Hanna er overbevist om at dette har tilknytning til farens sak. Det er noen som vil gå over lik for å stoppe henne.
Men det er andre lik. Liket av en ung mann blir funnet i et skogholt. Det viser seg å stamme fra en ung gutt, Mikael Fransson som forsvant for 20 år siden etter en fest for å feire at han hadde tatt studenten. Saken ble etterforsket da, og politiet antok at han hadde reist utenlands og var forsvunnet der. Mikael hadde sendt en SMS fra Tyskland om at han hadde kommet frem. Nå viser det seg at han har blitt kvalt og at han sannsynligvis aldri hadde forlatt Öland. Hanna blir etterforsker i denne saken, sammen med sin kollega Erik Lindgren.
Hanna og Erik går godt sammen men er svært forskjellige. Erik er åpen og utadvendt. Han elsker sin indiske kone Supriya og datteren Nila over alt på jord. Hanna er innadvendt og nesten litt asosial. De to går først og fremst løs på vennegjengen som var på festen den gangen. De forteller hver sin historie som ikke avviker så mye fra hverandre, men etter hvert som etterforskningen skrider frem viser det seg at både den ene og den andre har sine små hemmeligheter. Det er flere det kan være grunn til å mistenke, men så dukker det også opp en del andre interessante personer. Det er en lærer som var altfor nærgående med en av jentene i vennegjengen og som det ble tatt noen kompromitterende bilder av. Det er en ungdom med rasistiske sympatier som opptrådte svært truende overfor en annen av jentene som hadde bosnisk bakgrunn. Det er også mistenkelige personer i miljøet til tvillingsøsteren til Mikael. Og så finnes det også et stoffmotiv.
Stadig vekk forandrer bildet seg og mistanken til etterforskerne (og til leserne) flytter seg snart til den ene, snart til den andre. Dette er en av styrkene ved måten Johanna Mo skriver på. Det er som regel mange som har noe å skjule, det behøver ikke å ha noe med forbrytelsen å gjøre, men det kan også ha det.
Leserne får noe som ikke politiet får - det er hele tiden en parallell fortelling om det som skjedde den sommerkvelden. Det begynner med beskrivelsen av når Mikael kjenner armene klemme over strupen hans og fortsetter med bruddstykker av det vennegjengen opplevde. Dette bringer oss stadig nærmere løsningen og gjør historien levende men det er nok av sidespor og tråder i dette til at i alle fall jeg ikke klarer å gjette hva som skjedde før etterforskerne gjør det.
Hanna har flyttet inn til Isak og jobber for å komme lenger med farens drapssak stikk i strid med hennes hennes overordnede i politiets ordrer. På slutten av boka blir det en ny utvikling i saken som vi ikke helt ser omfanget av. Det kommer forhåpentligvis opp i en ny roman?
Jeg liker denne boka like godt som de foregående. Hanna Duckert er en hovedperson som det er lett å bli irritert over, for hun oppfører seg ofte riktig dumt overfor folk som bare vil henne vel. Men hun er en drivende god etterforsker og er også et menneske på godt og vondt - en som det derfor går an å bli glad i. Og jeg liker svært godt måten etterforskningen foregår på, alle sidesporene og feilskjærene som kanskje likevel blir til hovedspor.
Så synes jeg også at det er genialt å legge handlingen til Öland - et nesten innelukket samfunn med gamle bygdesamfunn og turistområder og et maritimt miljø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar