Mohsin Hamid: Exit West

Mohsin Hamid er en engelsk-pakistansk forfatter, dvs. han kom fra Pakistan, utdannet seg i USA og flyttet til England i 2001 der han fikk statsborgerskap. Jeg har tidligere lest "Den motvillige fundamentalist" og likte den svært godt. 

"Exit West" begynner i en navnløs storby i et land som heller ikke er nevnt med navn men som vi antar ligger i Asia. Landet er i en overgang fra et relativt fredelig samfunn med overveiende muslims befolkning til et land preget av voldshandlinger og styrt av fundamentalistiske terrorgrupper.

Nadia og Saeed er hovedpersonene. De treffer hverandre, finner at de har mange felles interesser og det utvikler seg til kjærlighet. Nadia bor alene og er svært opptatt av sin selvstendighet. Saeed bor hos foreldrene som er relativt liberale. 

Etterhvert som volden feier gjennom landet blir Nadias hus ødelagt og hun må flytte inn hos Saeeds familie. Forholdene forverrer seg, Saeeds mor dør av et vådeskudd, det er lite mat, strømmen blir borte. Men det finnes dører enkelte steder - dører en kan passere gjennom for å komme til et annet sted. I den terrorstyrte byen er dette livsfarlig, men Nadia og Saeed prøver likevel. Faren blir ikke med, han vil ikke forlate det hjemmet han har hatt i alle år.

De to unge slipper igjennom og havner på den gresk øya Mykonos. Og så er vi over i den andre del av romanen som rører seg rundt livet som emigrant, og det er dette som er det egentlige temaet i boka. Emigranttilværelsen er hard, det som er et turistparadis om sommeren er ikke mye bedre enn et fengsel for emigrantene. Det er lite mat, finnes ikke privatliv, ingen utsikter til arbeid og et selvstendig liv. 

Når våren kommer går de igjen gjennom noken dør og havner nå i utkanten av London i et stort, forlatt hus som ligger i et område der det bor mengder av andre emigranter. Men det er ikke London som vi kjenner det, konfliktene med lokalbefolkningen er enorme, væpnet politi raider området de bor i. Men det finnes også private hjelpeorganisasjoner som stiller opp. Det finnes arbeidsleire der de kan jobbe og tjene seg opp litt småpenger. Konflikter oppstår, emigrantene har en tendens til å samle seg i etniske grupper.  Nadia og Saeed trekkes i forskjellige retninger. 

Deres neste dør fører dem til California, like utenfor San Fransisco der de finner et tomt skur de kan bo i. Men det er fabrikker i nærheten, de finner gradvis en basis for sine fremtidige liv, for de kommer ikke til å dele denne tilværelsen lengre.

Det var mye jeg likte ved denne romanen. Først og fremst det at den skildrer emigrantlivet fullt og helt  fra emigrantenes side. Det er et underlig påfunn med disse dørene som bringer folk over på et helt annet sted, men på en måte frigjør det fortellingen fra realismens tvangstrøye. Det blir ikke nødvendig at alle detaljer stemmer med dagens virkelighet - det som teller er hvordan emigrantene opplever det å være på vei rundt i verden, nærmest kastet ut i den.  Jeg likte også måten forholdet mellom de to ungdommene var beskrevet - deres styrker og svakheter, hvordan de opplever å elske og bli elsket, og svike og å bli sveket. Og i hele historien finnes det håp.